I forrige uke fikk Årstad bydelsstyre en omvisning i skolene i bydelen. Vi blir invitert inn i klasserom der vi må gispe etter luft, helst vil vi rygge ut igjen. Mens opptil 28 barn i mange slike rom må puste inn oppbrukt luft hver eneste skoledag. Fuktskader preger byggene ý vinduer truer med å falle ut og murvegger og fasader har i årevis måttet se langt etter maling og stell. Toalettanleggene er som på 60-tallet (ingen av skolene våre er nyere, heller), båser, med glipe oppe og nede, noen av dem har bare kaldt vann i håndvaskene utenfor.

Lengst blir vi på Fridalen skole, der løsner stykker av murveggene og uværsskurene er falleferdige. Klasserommene mangler vann/vask. Taket i gymsalen råtner, en dag datt bommen ned, heldigvis uten å treffe noen. Fortvilte foreldre er møtt frem med sin kritikk, i håp om at vi bydelspolitikere har makt og myndighet til å gjøre noe for skolen deres. Selv har de og elevene bidratt med maling og gardiner, slik at barna skal ha en triveligere hverdag. Kreative foreldre, lærere og unger har tatt et tak på samtlige barneskoler i bydelen ý med maling, veggmalerier og tegninger. Noen skoler har fått malt veggene gjennom sysselsettingstiltak. Dette redder oss fra det verste svartsinnet etter rundturen.

Men det demper ikke skamfølelsen og indignasjonen. Over å bo i et land med et oljefond på 522,5 milliarder kroner (etter 1. halvår 2001), der det største problemet er å finne ut hvor pengene skal plasseres. Alle muligheter synes åpne bortsett fra å investere der det trengs mest i kommunene. Over å bo i et land og i en kommune som har råd til dyre reformer; byparlamentarisme og bydelsreform, men ikke til enkelt vedlikehold av bygningene sine. Vi trenger ikke flere flotte planer og systemer i bydelene i Bergen ý vi bydelspolitikere har for lengst lest oss til hodepine om kriteriebasert og historisk ressursfordeling, KOSTRA, finurlige (og meningsløse!) systemer for internleie i kommunen og strålende service-erklæringer. Det som trengs er flere dyktige og ærekjære håndverkere til å stelle godt med de mange flotte skolebyggene og andre offentlige bygg. Vi trenger ikke flere utredninger for å se skoleforfallet og reagere på det. De økonomiske rammene fra staten til kommunene må økes. Bergen kommune kan kutte i antall ansatte politikere, i administrasjonsutgifter (legg enten ned bydelene eller sentral administrasjon ý i dag er det ofte dobbelt opp) og i mengden sakspapirer, la politikerne lese på nett. Men vi må i all anstendighets navn si nei til å spare på vedlikehold og rammetimetallet i skolene.

Av Aslaug Eide RV-representant i Årstad bydelsstyre