DEBATT

Av Henning Warloe, skolepolitisk talsmann Bergen Høyre

For et par uker siden ble avgangskarakterene fra grunnskolen for første gang lagt ut offentlig. Interessen har vært stor og media, inkludert BT, har tydeligvis ment at dette var interessant stoff og gitt saken stor spalteplass. Samtidig hevder mange kommentatorer, også i BT, at dette ikke var særlig interessant likevel! Politisk redaktør Trine Eilertsen skriver f.eks.: «Det er god underholdning, men ingen må tro at de (karakterene) avspeiler virkeligheten.» (BT 9.1.03) Nå varierer karaktersnittet blant Bergensskolene, avstanden mellom øverste (Danielsen) og nederste snittkarakter (Åstveit) er 0,8, eller nesten en hel karakter. Det er kanskje ikke dramatisk, men likevel interessant. Men for den enkelte elev betyr en slik forskjell ganske mye. Jeg vil tro at mange elever (og deres foreldre) ville satt stor pris på en så stor forbedring i karakterene sine. For elevene er dette altså virkelighet, men ikke for BTs Trine Eilertsen. Det er da fristende å spørre: Hvis karakterene ikke sier noe som helst om virkeligheten, hva sier de da? Og hva er det eventuelt som sier noe om «virkeligheten»?

Eilertsen prøver å gi et svar senere i sin kommentar, der hun skriver: «Elevene skjønner når de går på en god skole, og når de går på en dårlig skole, og de måler det ikke ut fra karakterer. Det snakkes om dårlige og gode skoler, det er noe de fleste er opptatt av en eller annen gang i livet.» Dette er naturligvis helt riktig. Men det hjelper jo lite om elevene skjønner at de har havnet på en dårlig skole, dersom ingenting blir gjort for å rette på forholdene! De som har makt og myndighet til det er jo ikke elevene, men skoleadministrasjon og politikere. Og hvordan skal de fange opp at noe er galt? Hvilken informasjon tror Trine Eilertsen at vi som f.eks. er skolepolitikere får om tilstanden på hver enkelt skole? Svaret er kort: Ingenting! Og siden vi i Bergen heller ikke har våget å gi elevene brukerrettigheter som ordning med fritt skolevalg medfører, får vi heller ingen alarm ved at elever søker seg bort fra den «dårlige» skolen. Høyre har flere ganger foreslått fritt skolevalg i Bergen, men er blitt nedstemt. Spørsmålet må da bli: Skal vi slå oss til ro med en situasjon der elever på mange skoler «skjønner at de går på en dårlig skole», eller skal vi heller lage et system for å avdekke slike problemer? Sikkert er det at elevene taper på dagens situasjon, de går nemlig på skolen bare en gang og får ikke flere sjanser.

Nå er jeg helt enig med Trine Eilertsen i at karaktersnittet bare sier en del om tilstanden på hver enkelt skole. Vi trenger mye mer informasjon for å få et mer fullstendig bilde. Derfor har Høyre foreslått å innføre en ordning med brukerundersøkelser på alle skoler. Byrådet strakk seg til å prøve dette ut på noen få skoler i 2002. Jeg har i bystyret etterlyst både resultatene av brukerundersøkelsene (som vi naturligvis ikke har fått!) og en videre utvidelse av ordningen. Så langt har ingenting skjedd. Jeg har også etterlyst resultater av det omfattende «Bergensprogrammet for skolevurdering» som har vært i drift et par år. Da dette ble igangsatt fikk Høyre vedtatt (etter protester fra lærerorganisasjonene!) at det skulle være åpenhet om resultatene. Men byrådet svarer at denne informasjonen er sendt Statens utdanningskontor, og at resultatene fra brukerundersøkelsene «er offentliggjort i pressen». Noen informasjon til bystyret som skoleeier er visst derfor helt overflødig. Bystyret og kommunens skolepolitikere behøver tydeligvis ikke informasjon om tilstanden i Bergensskolen. Ønsker vi det får vi heller lese avisene, skal vi tro byrådet. Elever og foreldre i Bergen bør vite hvem det er som prøver å tildekke fakta og ikke vil ta realitetene på alvor.

Problemet i skoledebatten blir altså at vi er henvist til å synse. Hvem og hva som er bra og dårlig vet vi nesten ingenting om. Det er overlatt til rykter av den typen BT omtaler i tilfellet Åstveit ungdomsskole: «Åstveit har fra før rykte på seg som en taperskole,» sier elev Ragne Solheim i 10. klasse på skolen. Et rykte som altså har eksistert før offentliggjøring av karakterene, der Åstveit kom svakest ut. Er det noe i disse ryktene, eller er det slik som BTs politiske redaktør skriver, at karakterresultatet ikke avspeiler virkeligheten? Kanskje er det bare et pussig sammentreff at rykter og karakterer sier det samme når det gjelder Åstveit?

FAU-lederen ved Åstveit ungdomsskole sier til BT at karakterene «sier lite eller ingenting» om hvor bra skolen er. Det er en sterk påstand. Kan det ikke tenkes at det nettopp er en klar sammenheng mellom en skole med godt arbeidsmiljø og læringsmiljø, motiverte lærere og dyktig rektor, og elevens resultater målt gjennom karakterene? Og at en skole som over lengre tid (vi har foreløpig bare statistikk for ett år) kommer dårligst ut rett og slett ikke fungerer godt nok? Uansett er det i hvert fall et faktum at alle skoler kan bli bedre. Hvordan det skal gjøres kan vi først diskutere når vi har realiteter, og ikke rykter, å forholde oss til.