VI KJØRER SAKTE OVER KARMØY. Karmøy kviler seg. I ni uker har Medhaug-saken ligger over landskapet som et vått ullteppe. En overdådig og uimotståelig pikant sufflé av sex, Kristelig Folkeparti, pinlig intime detaljer og maktkamp med forgreininger langt inn i regjeringskontorene.

Nå er det over. For en stund, i alle fall. For Karmøy har alt. Her er svimlende høysang og høy himmel og hasj og heroin. Og hele 36.000 innbyggere på en ganske så avgrenset fjellknaus i havet.

Kanskje derfor mytene om Karmøy blomstrer.

VI KJØRER SØROVER. ÅKRA. Utenfor Åkra står et ensomt steinkors og skriker i sjøsprøyten. «Fishermen's Memorial» er et minnesmerke over 104 karmøyværinger som forsvant på havet. Langt der borte, i USA.

Så rørende sterkt er forholdet mellom Karmøy og Amerika. Uten Junaiten hadde Karmøy mistet ankerfestet, fremtidstroen. Bare mellom 1945 og 1965 emigrerte 700 karmøybuer til Amerika. I Seattle går de på the Karmoy Club. 300 medlemmer, og en av de få klubbene i byen som ikke serverer alkohol.

— Det er med karmøybuen som med indanarane, sier de der borte. - Dei tåler ikkje ildvannet nåken av dei.

VI KJØRER SØROVER. FERKINGSTAD. Kurt Dyrland er sjeleglad for at han har en tremenning i Minneapolis. Det var han som stakk bortom forhandleren og så på mirakelet. En Tennessee-kjørt Charger R/T med 370 hestekrefter. Et udyr i «top banana yellow» og brede dekk. En veldig sjelden bølle på fire hjul.

Kurt er nesten rørt, fikk bilen for bare fire uker siden. - Det ble bare laget 2502 eksemplarer av denna bilen, ser du, forteller Kurt.

Chargeren står og dirrer i garasjen hjemme på Dyrland. Gjør seg lekker.

— Det har seg slik, ser du, at da jeg var 14 år gammel, da så jeg akkurat en slik bil inne på Åkra. Og akkurat det bildet brente seg fast. Har aldri glemt det ...

VI KJØRER SØROVER. SKUDENES. Etter krigen, da det knapt var biler å oppdrive i Norge, gikk amerikabåten seg varm mellom Boston, Stavanger og Karmøy. Og i land trillet vakre, polerte og importerte doninger til skyldfolket der hima. «Karmøyruten» kalte de denne trafikken. Og mange av bilene ruller rundt på øyna fremdeles.

OG TILBAKE IGJEN. GJENNOM BIBELBELTET. Karmøy er stedet der motgang druknes i himmelsk jubelsang. Karmøy seiler sin egen sjø, kun en stram og tungtrafikkert navlestreng strekker seg over Karmsundet mot Haugesund.

De vel tre milene fra Karmsundbrua til Skudeneshavn er en saktmodig roadmovie i svart-hvitt og fine farger. Nydelige, hvite sjømannshus, grønne hager, nybygde bløtkake-boligfelt, bilforretninger, bilverksteder, biler, biler. Og havet som glefser rett i vest. Og alle bedehusene som stirrer en smule anklagende på deg fra veikanten.

Dette er bibelbeltet.

TOP BANANA: Amerika er på Karmøy. Kurt Dyrland har nettopp fått drømmen sin på tunet. En Charger R/T fra 1971, banangul og med 370 hestekrefter. Helt uvurderlig. I garasjen står Jim Olsons 1956-modell Cadillac: Coupe de ville. <br/>Foto: TOR HØVIK