debattAv Even Sandvik Underlid og Marcos Amano, NKU i Bergen

NKU — Norges Kommunistiske Ungdomsforbund - har jobbet aktivt mot rasisme, intoleranse og nazisme i snart hundre år. Under okkupasjonsårene drev ungkommunistene aktivt motstandsarbeid, og mange kamerater måtte bøte med livet. Blant annet falt daværende leder for NKU, Arne Gauslå, i kamp.

NKP, vårt moderparti, var det første partiet som ble forbudt av okkupasjonsmakten og det eneste som ikke bøyde seg for det nazistiske partiforbudet under krigen. Det kostet oss svært mye, for eksempel 21 av 23 sentralstyremedlemmer som falt i frigjøringen av Norge.

Også siden - særlig de siste årene - har vi opplevd vold og terror fra nazistiske grupperinger. Senest i fjor ble lokalene våre i Bergen utsatt for betydelig hærverk av personer fra slike miljøer. Vi har fått anonyme oppringninger, og medlemmer er blitt utsatt for drapstrusler.

Fordi vi tar tverrpolitisk arbeid på alvor, engasjerte vi egne medlemmer i mobilisering til demonstrasjonene både i Oslo og i Bergen. Det ville være rart om ikke organisasjonens beskjedne flagg fikk være med blant annet i det store toget. Tvert imot burde alle de politiske partiene som tar avstand fra rasisme og nazisme stille med flagg og faner i toget.

Det ville ha vist bredden i motstanden.

Skal vi stoppe rasismen, er vi nødt til å angripe dens årsaker: Stadig økende sosiale forskjeller og et mer og mer konkurranseorientert samfunn med flere og flere som faller utenfor.

Høyrekreftenes retorikk er med på å bane veien for mer ekstreme sosialdarwinistiske og nazistiske holdninger.

Vi som kommunister tar disse problemene på alvor, og vil endre samfunnet grunnleggende. Vi går til åpen konfrontasjon mot all rasemessig intoleranse, samtidig som vi ønsker å fjerne grobunnen for rasisme gjennom å slåss frem et menneskevennlig samfunn med rettferdig fordeling og reelt demokrati. Er det derfor gode borgere skjelver i buksa hver gang de ser flagget vårt?