Av Jan Bråten, Åsmund Jenssen og Berit Tennbakk,

ECON Senter for økonomisk analyse

Underdimensjoneringen skyldes ifølge Hope reguleringen av Statnett og manglende nordisk koordinering av nettinvesteringer og nettregulering.

Beskrivelsen av det nordiske markedet som fragmentert og sammensatt av flere prisområder virker noe overdrevet. Selv om markedet er delt inn i faste prisområder, er det ikke slik at det for det meste er prisforskjeller mellom områdene. Det betyr imidlertid ikke at Konkurransetilsynets bekymring for at flaskehalser kan oppstå som følge av markedsmakt, er ubegrunnet. Da er det ikke underdimensjonert nett som er problemet, men for stor aktørkonsentrasjon i enkelte av markedsområdene. Det blir bakvendt — og kostbart - dersom man skal bygge ut mer nettkapasitet fordi man har tillatt for høy aktørkonsentrasjon.

Etter vår vurdering er Hopes diagnose også lite treffsikker i dagens situasjon. Flaskehalser har ikke vært noe stort problem internt i Norden denne høsten og vinteren. Problemet har vært at Norge, Sverige og Finland siden august har hatt ekstremt lave tilsig, ca. halvparten av normalt. De interessante flaskehalsene har derfor det siste halve året vært knyttet til begrenset overføringskapasitet mot Kontinentet . Handelen mot Kontinentet har vært redusert på grunn av teknisk svikt på kabelen Sverige-Polen og på kabelen Sjælland-Tyskland. Begge disse har vært ute av drift i lengre perioder. I tillegg har Sveriges kabel til Polen tidligere blitt brukt til ren eksport, også da prisene var høyere i Norden enn i Polen. Etter at denne kabelen kom i drift igjen i desember har den heldigvis blitt brukt til import. Markedsbasert utveksling over denne og andre forbindelser gir åpenbart en samfunnsøkonomisk gevinst. For at utvekslingen skal fungere optimalt, kreves det imidlertid gode prisnoteringer også på den andre siden av kabelen.

I dagens situasjon hadde det vært hyggelig om alle kablene til Kontinentet fungerte, og man kunne naturligvis ha ønsket seg flere kabler. Det er imidlertid vanskelig å se sammenhengen mellom dette ønsket og reguleringen av Statnett. Det er lite som tyder på at Statnett har manglet vilje til å investere. Det er mulig at et samordnet nordiske nettselskap ville investert mer i forbindelser til Kontinentet (og interne nett) for å styrke overføringsevnen, men det er ikke åpenbart. Det kan være betydelige interessemotsetninger mellom de ulike landene med hensyn til hvilke investeringer som bør gjennomføres, og det er ikke opplagt at norske behov blir bedre ivaretatt med en slik modell. Et samlet nordisk nettselskap kan i beste fall agere til felles beste, men det kan også bli lammet av interessemotsetninger. Dette er en gi-og-ta-situasjon - uansett om man har et felles nettselskap eller forhandlinger mellom flere selskap slik som i dag.

Hope har rett i at dagens inntektsreg u lering av Statnett ikke fanger opp alle samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster ved nettinvesteringer. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at Statnett vil underinvestere i sentralnettet, verken internt i Norge eller mot andre land. Statnett er pålagt av sin eier, Olje- og energidepartementet, å legge samfunnsøkonomiske hensyn til grunn når de vurderer nettinvesteringer. Dersom en investering i sentralnettet er samfunnsøkonomisk lønnsom, skal den gjennomføres selv om investeringen er ulønnsom for Statnett som selskap. Denne politikken kommer også klart til uttrykk i Statnetts investeringspolicy. Det har da heller ikke manglet vilje fra Statnetts side til å gjennomføre investeringer i ny overføringskapasitet de seneste årene, jf. diskusjonen om kabler til Tyskland, Nederland og Storbritannia.

NVEs regulering av Statnett skal revideres med virkning fra 2003. Et nytt element er at det skal gjennomføres en årlig evaluering av Statnetts virksomhet som systemansvarlig nettselskap. Grunnlaget for Statnetts beslutninger om å investere eller ikke er et naturlig tema for denne evalueringen. Dette gjør det mulig for både eier, regulator og aktører i kraftmarkedet å vurdere hvorvidt Statnett løser sine oppgaver på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte. NVE kan også justere Statnetts inntekter i forbindelse med søknad om konsesjon om enkeltinvesteringer, og på den måten styrke den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Tiltak i nettet kan være ett av flere virkemidler for å redusere sannsynligheten for perioder med ekstreme priser. Første steg bør være å analysere hvilke tiltak som er best egnet, dernest kan man diskutere modeller for å realisere dem. Den situasjonen vi har opplevd i høst er imidlertid så spesiell tilsigsmessig at man bør være forsiktig med å trekke for drastiske slutninger med tilhørende realisering av samfunnsøkonomisk kostbare tiltak.