Av Silje Lærk

Det er ingenting som sier at alle bør kunne få adoptere et barn. Inkludert homofile. Det var det saken dreide seg om da, homofil adopsjon. Siden den gang har debatten forsvunnet delvis fra søkelyset, men blusser opp igjen med sterke utspill med jevne mellomrom — som i BT den 27. mars. En skoleelev hadde på siden «Kedegåri» uttalt at homofile som ville adoptere var egoister som ikke tenkte på barnas behov. Skribenten mener at barnas interesser blir undertrykt til fordel for homofiles rettigheter i spørsmålet Ap nylig stilte i regjeringen: om homofile par skal kunne adoptere et barn dersom den ene partneren allerede er den rettmessige forelder. Det nevnes at noen bør stå opp for barna og deres interesser, siden de homofile tydeligvis tramper på dette. Snakket ikke vi nettopp om en forelder og en blivende sådan?

Jeg lurer på hvor mye skribenten egentlig har satt seg inn i saken. Debatten har nemlig pågått i flere år. Det har vært flere foredrag og debatter utstedt av Landsforeningen for Lesbiske og Homofile (LLH) her i Bergen om emnet. Det har også vært debatter i aviser og på fjernsyn, og jeg så til og med et svært godt teaterstykke for to år siden på Den Nationale Scene som omhandlet temaet.

Homofile er som alle andre; vi snakker om mennesker som ønsker å bli foreldre. Dette er ikke et innfall man får, dette er ikke noe som ikke er gjennomtenkt. Foreldre skal være ansvarsfulle og fremfor alt skal en forelder høre på sine barn. Ofte har nå voksne mennesker, som har vokst opp med homofile foreldre, kommet ut i mediene og sagt: «Se på oss! Vi har det kjempefint! Vi er ikke annerledes!» Homofile foreldre er ikke noe nytt, det er bare ute i åpenheten mer enn før. På grunn av denne saken med adopsjon.

Ved adopsjon av et fremmed barn vil homofile som alle andre gå igjennom de svært, svært strenge kravene som settes for adoptivforeldre - man får ikke barn ved å kun vise frem en pen bankkonto. Og i dette tilfellet snakker vi til og med om en situasjon hvor den ene allerede er forelderen! Er ikke forelderen glad i barnet? Jeg tviler sterkt på at en forelder vil tvinge sitt barn til å få en ny mor eller far om barnet protesterer med all sin makt. Slike adopsjoner er heller ikke gjort enkelt, hva med den andre forelderen? Det er snakk om to voksne mennesker, og utenforstående som hører deres sak og gir dem de rette papirene å signere. Selvfølgelig har barnet noe å si! Dette er mennesker som for alt i verden ønsker seg barn, selvfølgelig vil de høre på dets behov!

Fordommer kommer fra så mange kanter. Vi har mange trossamfunn i Norge så vel som folkeslag. Alle som er annerledes er potensielle mobbeoffer. Når en mamma kommer og henter barnet sitt på skolen, og det neste dag kommer en annen mamma og henter det samme barnet - blir det mobbing? Ikke nødvendigvis. Kommunikasjon er beste løsning: la foreldrene komme på foreldremøter og forklare. Forklar også de andre barna at barnet har to mammaer eller to pappaer som er glade i hverandre.

La det bli fokusert på selve saken, voksne som foreldre til barn. Om homofile først får retten til å adoptere, så er det bare første steget på en lang vei. Det er faktiske krav for å adoptere. Og i alle tilfeller så ligger problemet i samfunnet, oss - la oss prøve å gi både barna og disse foreldrene en varm velkomst uten ubegrunnede fordommer!