På bakgrunn av vedtak i Bergen bystyre gikk Bergen Bygg og Eiendom (BBE) ut i markedet for å finne interessenter til å drive restaurant— og cafélokaler i Bergen Kunstmuseum. Dette skjedde gjennom annonse blant annet i Bergens Tidende.

Fra denne annonsen som sto på trykk 1.11. 2001 siterer vi følgende: «I den forbindelse ønsker man å leie ut ca. 470 kvm uinnredet lokale til et konsept med restaurant og café».

Vi fikk en henvendelse etter denne annonsen. I tillegg tok vi noen aktive kontakter. Ingen viste seg å være interessert i å gå i forhandlinger. I disse første kontaktene drøftet vi en plassering i byggets 3. etasje. Denne lokaliseringen er ikke satt som betingelse i annonsen, men var mer et ønske fra oss.

Senere kom BBE i samråd med Kunstmuseets ledelse til at vi kunne endre ønsket om lokalisering. Samtlige av de vi hadde hatt samtaler med ble kontaktet på nytt med opplysning om dette. Til tross for at vi nå ønsket å forhandle om en plassering i 1. etasje, var det i utgangspunktet ingen som var interessert. Våre samtaler indikerte at det var ulike årsaker hos våre samtaleparter. Vi fikk en klar forståelse av at den manglende interessen først og fremst skyldtes at man ikke hadde tro på at et spisested i Kunstmuseet hadde livets rett. I pressen er dette senere offentlig uttalt fra en av aktørene. Vi satt således fortsatt uten en eneste interessent.

Vi foretok så en ny sondering, fortsatt uten å sette andre betingelser, og fikk en foreløpig positiv reaksjon fra en aktør. Basert på denne mulige interesse satte vi oss til forhandlingsbordet. At det under forhandlingene har vært bevegelse fra partene i forhold til begges ønsker om en best mulig avtale, er en del av enhver kontraktsforhandling. Så lenge vi ikke hadde flere interessenter er det også logisk at vi ikke kunne håpe på å kunne velge beste tilbud. Vi synes heller ikke det er naturlig å løpe etter aktører som utvetydig har gitt uttrykk for at de ikke er interessert, når vi har startet reelle forhandlinger med den eneste som viste interesse. At en aktør i markedet har større kreativitet og ser flere muligheter enn andre, skal tjene vedkommende til gunst. Det er grunn til å bemerke at vi her ikke snakker om et forvaltningsanliggende, og heller ikke en anskaffelse etter «Lov om offentlige anskaffelser». Denne kontrakten er en ren forretningsavtale.

Vi mener vi har inngått en kontrakt som er forretningsmessig akseptabel. Vi har måttet ta en del investeringer som alternativt kunne vært tatt av leietaker. Dette gjenspeiles av kontrakten gjennom leiesum og leietid. Det er ikke uvanlig at det ved utleie av forretningslokaler skjer konkrete avveininger av slik art. Huseier har alltid risiko for at den annen part ikke makter å betale leien. Slik risiko påhviler kommunen, som må finne en annen leietaker dersom det skulle skje. De som i den siste tid har uttalt seg i pressen - uten å kjenne leiekontrakten - synes å mene at den må være så god at det er mulig å drive lønnsomt. Vi vet ikke på hvilket faktagrunnlag de uttaler seg. Men hvis de har rett, har kommunen intet å frykte for sine investeringer. Og hvis de som nå kritiserer oss hadde vist den minste interesse for å forhandle med oss på de betingelser vi satte i annonsen, kunne de kanskje selv ha funnet en løsning som de ville funnet akseptabel.

Vi for vår del håper den inngåtte kontrakt med Bølgen & Moi A/S vil bli til gjensidig glede og også til glede for bergenserne og besøkende. Derfor ønsker vi dem velkommen i våre lokaler.

Dagfinn Øvrebotten Bergen kommune