Bypolitikernes forvaltning og prioriteringer har lenge skapt forundring og misnøye. Siste kontroversielle vedtak er lite i omfang, men likevel det mest alvorlige fordi det rammer menneskers dypeste følelser.

Minnesmerket i den lille rotunden ved «Håndverkeren», «Gestapohuset» er reist for å hedre ofrene for Gestapos grusomheter.

Planer om uteservering rundt minnesmerket er tidligere avvist. I ny «revidert plan» trekkes uteservering innendørs ved å dekke arkitekt Landmarks frontalvegg med glass og flytte fasaden nærmere minnesmerket.

Flertallet i komité for miljø og byutvikling har godkjent prosjektet med endelig avgjørelse. Dette har satt sinnene i kok fordi vedtaket røper politiske holdninger som ikke burde forekomme: Manglende ærbødighet for de mennesker som ble torturert og myrdet i Gestapohuset — ingen sann forståelse for frihetens verdi.

Tankeløs utakknemlighet overfor dem som ga sitt liv for å gi oss et liv i frihet.

Mangel på innsikt i minnesmerkets symbolikk og helhet. Men verst er den politiske likegyldighet overfor borgernes mening.

Flertallet (9-4) som valgte ikke å ta hensyn til de mange og kraftige protester, har krenket mange gode samfunnsborgere med et vedtak som i mine øyne er respektløst, historieløst og som snarest bør omgjøres.

En takk til komitémedlemmene: Heidi Havelin (A), Hans E. Seim (H), Åge Chr. Jacobsen (SV) og Kjersti Toppe (Sp) som forsto dette, men måtte gi tapt for de 9 andre som ikke forsto dybden i alle innsigelsene.

DAGNY HYSING-DAHL