Av Erling Bjørkheim, leder i Villreinutvalget for Hardangervidda

Jeg må takke professor Borgstrøm for den støtte og fulle tillit han har til det arbeidet vi har utført i forbindelse med vintertellingene av reinen på Hardangervidda. Det gjør alltid godt å få anerkjennelse. Med den iver han forfekter sitt syn på fellingskvoten er det fristende å stille spørsmålet, hva er hans vikarierende motiv? Borgstrøm ser enkelt bort fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) sine tall vedrørende stammestørrelsen. NINA er den forskningsinstitusjonen som Direktoratet for naturforvaltning (DN) støtter seg til i sine faglige vurderinger. Jeg registrerer også hvordan han kun velger de tall som lett underbygger det synet han forfekter. Det er f.eks. ikke en fellingskvote på 75 prosent simler, men 75 prosent simle/ungdyr. Det felles en betydelig del 11/2-årig bukk på disse kortene. Økningen i andel fridyrkort (fra 15 til 25 prosent siste to år) nevnes ikke med et ord, men dette vil øke uttaket av bukk og spare produksjonsdyrene. Han er også bekymret for kalveuttaket, men er det noe som er lite problematisk for bestandsutviklingen så er det kalvefelling. Siden 1998 har det vært med en ekstra kalv på alle voksendyrkorta uten at dette har ført til økt andel kalv i uttaket. Borgstrøm bruker også fellingsprosenten fra 80-åra, noe som er lite realistisk i dag.

Borgstrøm har i avisintervju uttalt at det må være økonomiske motiv som ligger til grunn for kvoten. Med økonomiske motiv for kvotefastsettelsen burde stammen vært fredet, på den måten ville vi raskest mulig kommet opp på store kvoter igjen. Villreinutvalgets dilemma ved kvotefastsettelsen var at vi ikke visste hvor vi hadde DN i vurderingen av stammestørrelsen. DN har i mange år klart gitt uttrykk for at vintertellinger er svært usikre, og har de siste årene lagt ned penger og stor prestisje i at stammen er altfor stor. NINA mener at vintertellinger ikke finner mer enn 50–90 prosent av bestanden. Dette gir mellom 5900 og 10.600 dyr på Hardangervidda, med et snitt på 7600 dyr. Det siste skriftlige tall for stammestørrelse vi har fra NINA er fra 1999, hvor de gir uttrykk for 12.000–14.000 dyr. På høstmøtet 2000 ga forsker Olav Strand uttrykk for at 12.000–14.000 dyr kanskje var noe høyt. Villreinutvalget har bedt NINA om en ny skriftlig redegjørelse vedrørende stammestørrelsen, men svar er ikke mottatt. Men en i NINAs ledelse (jeg tror det var direktøren) har offentlig uttalt liten forståelse for det brevet vi sendte. Vi hadde fått informasjon på høstmøtet, var hans ord. Jeg tolket dette slik at NINA fortsatt holdt på en stammestørrelse på 10.000 eller mer. Forskningssjef Kjetil Bevanger i NINA har som en kommentar til våre tellinger sagt at ved vintertellinger kan det være dobbelt så mange som minimumstellingene viser. Han forfektet altså fortsatt over 10.000 dyr.

Ifølge Borgstrøm er kvoten dramatisk fordi antall fellingsløyver er i samme størrelse som antall dyr som er telt. Dersom Borgstøm sine antagelse om ca. 6000 dyr i vinter er riktig, var det ca. 8700 før jakt i fjor. Antall fellingsløyver var da 11.500. Det var i så fall mye mer dramatisk enn årets kvote. Fellingsstatistikken viser også at det ikke er noen sammenheng mellom lav kvote og høy fellingsprosent.

Villreinutvalgets dilemma var altså hvor langt vi kan gå uten at DN bruker sin myndighet til å sette en høyere kvote enn vi ønsker. Husk DN sin prestisje i at stammen er altfor stor og at NINA fortsatt forfekter 10.000 dyr eller mer. Som ansvarlige forvaltere er vi også nødt til å forholde oss til all informasjon som foreligger.

Kvoten er fastsatt til 5000 dyr (om ingen anker), noe som med all sannsynlighet vil gi et uttak til høsten som tilsvarer tilveksten. Det er ikke katastrofalt for reinen, tvert om vil det gi beitene mulighet for ytterligere å forbedre seg. Noe som på sikt vil gi en mer livskraftig stamme, noe vi alle er tjent med.

Villreinutvalget vil helt klart arbeide for omfattende kalvetelling til sommeren og minimumstellinger til vinteren, for ytterligere å øke sikkerheten om bestandsstørrelsen. Villreinutvalget har imidlertid en meget presset økonomi og i skrivende stund er det uklart hvordan vi skal klare dette.

PS! Jeg startet innlegget med en undring over hvilket bakenforliggende motiv fiskebiologen Borgstrøm kunne ha. Jeg er i ettertid blitt kjent med et lengre kronikkinnlegg i Bergens Tidendes nettavis, hvor han i samarbeid med Egil Reimers tydeligvis posisjonerer seg for forskningsmidler i forbindelse med villrein!