Ved å la kommunene slippe å regnskapsføre ekstraregningen på pensjon i år, sparer Bergen 160 millioner kroner — men budsjettkuttene forsvinner ikke.

En svært tyngende ekstraregning har rammet alle kommuner i år. Samlet må det betales inn over seks milliarder kroner ekstra på grunn av børsfall og dyre lønnsoppgjør. Nå foreslår Kommunaldepartementet at kommunene skal slippe å regnskapsføre store deler av disse ekstrautgiftene i år.

I stedet for å føre utgiftene på årets regnskap, fordeles utgiftene over en 20-årsperiode. Dette for å unngå at tilfeldige svingninger på aksjemarkedet skal påføre kommunene store utgifter som igjen fører til drastiske kutt i tjenestetilbud. En slik fordeling av utgiftene skaper større forutsigbarhet i kommuneøkonomien.

Finansbyråd Trond Tystad sier kommunen har regnet med en slik omlegging av pensjonsutbetalingene. Derfor vil denne regnskapsmessige innsparingen i år ikke få følger for de smertelige kuttene som kommunen er i ferd med å gjennomføre.

— Vi har tidligere i år meldt 240 millioner kroner i økte pensjonsutgifter. 160 av disse millionene forsvinner fra regnskapet om dette gjennomføres, men fortsatt gjenstår 80 millioner kroner, sier Tystad.

Han mener forslaget er et fornuftig regnskapsmessig prinsipp, men mener kommunesektoren trenger større overføringer, ikke ny regnskapsteknikk.

— De 80 millionene som gjenstår skyldes lønnsoppgjøret og andre merutgifter til pensjon. Den ideelle løsningen var en økning i rammene som kunne dekke de faktiske utgiftene, sier Tystad.