debatt Av Arne Kristian Knudsen

La det med en gang bli sagt: dette er politikk i et valgår, og derfor må en gjøre alle til lags. Når regnet pøser ned er det for mange uforståelig at en trenger mer vannkraft, og dermed legger en ballen død, i alle fall for en liten stund. Kanskje bare et år.

Men hvis en forsøker å dypere analysere hva som blir sagt kan en se det er i sammenheng med flere aktuelle saker. Disse sakene er: vindkraft, stor nedbør, gasskraft og valgår.

For å ta vindkraften først: alle miljøvernere gleder seg i alle fall for en liten stund. Utbygging av denne energiform kommer til å skape like stor røre som vannkraft, sannsynligvis adskillig mer. Møllene er små i energi og spektakulære og har på samme måte som andre inngrep i naturen miljøkonsekvenser. Å sammenligne Norge med Danmark, som mange gjør, er bare tull: Danskene er tvunget til vindkraft og har som de fleste flate land i Europa tradisjoner med vindkraft i flere hundre år. Vannkraft er ikke-eksisterende. Men slik er det ikke hos oss. Vi brukte i stedet vannet i våre bekker, og det bør vi gjøre fremdeles. Men vindkraften forsinker utbygging av vannkraft og hvis en drøyer lenger enn det vi ser i dag, er vannkraftkompetansen i Norge borte. De er allerede ganske redusert pr. i dag. Det ville være skam om vi for fremtiden skulle importere utstyr og kompetanse til denne sort virksomhet.

Den store nedbøren på Østlandet og dermed over Stortinget har gitt tvilerne en gyllen sjanse og man bruker stor nedbør til å så tvil om det er behov for mer utbygging. De som er litt mer oppegående vil oppdage at over 50 prosent av vannet gikk rett i havet i de nedbørsrike månedene på Østlandet. Det var rett og slett ikke magasin, maskin eller overføringskapasitet for å håndtere slike vannmengder. Vestlandet har derimot mindre fylling enn i fjor på samme tid.

Men hvis Arbeiderpartiets mening med denne utsettelse (jeg mener det er bare spørsmål om tid) er for å få bygging av gasskraft forstår jeg bedre hva som er i ferd med å skje. Vi konstaterer at over hele kloden er været ustabilt, og i det ene året er det tørke, det neste oversvømmelse. Kanskje allerede til sommeren kommer et tørrår og da vil det blusse opp et krav om strakstiltak på alle fronter. Sammen med en økende pris på kraft og dyrere import vil regjeringen kunne handle temmelig fritt og raskt i kraftsaken. Da kommer gasskraftsaken opp igjen med full tyngde. Og da skal det mye til at en ikke starter opp med gasskraftverk enten en liker det eller ikke. Min mening er at stopp i vannkraftutbyggingen i Norge er enten politisk feighet eller så er det en lur politisk brekkstang en ser konturen av. Vi får nok vite mer når det nærmere seg valget. Arbeiderpartiet kan nå skilte med solid miljøvern, som er fint å ta med seg de neste ni måneder. Deretter er det fire år til neste gang og i mellomtiden kan mye skje. Husk at ingen ting er så flyktig som et politisk vedtak.