Av finansminister Per-Kristian Foss (H)

Dette er ikke bare godt nytt for alle landets låntakere. Lavere rente har ført kronen til et mer eksportvennlig nivå og gjør at vi kan sikre og skape arbeidsplasser, ikke minst i konkurranseutsatt sektor. Statsbudsjettet alene har ikke gitt lavere rente. Men ved at regjeringen har holdt fast ved et stramt budsjett, har vi lagt grunnlaget for ny optimisme i norsk økonomi.

Årsakene til rentenedgangen er flere. Den svake veksten internasjonalt, fulgt av rentereduksjoner i andre land, påvirker sterkt. Samtidig har partene i arbeidslivet vist moderasjon i lønnsoppgjøret. I flere år på rad har vi bevilget oss langt høyere lønnsøkninger enn konkurrentlandene. Slik har vi forverret vår konkurranseevne. Jeg håper årets lønnsoppgjør markerer starten på en ny trend.

Stramheten i statsbudsjettet har også bidratt til rentenedgang. Dette er blitt understreket av Gjedrem: «I det store og hele må en si at det har vært gunstige samspilleffekter av finanspolitikken og pengepolitikken. Konsekvensen av regjeringens hovedvalg er veldig klar: Det gir rom for lettelser i pengepolitikken» (NTB 25.6.2003).

Han har dessuten advart de som ønsker å pøse ut med mer penger: «Det har vært lagt frem forslag om andre strategier, med ekspansiv finanspolitikk. Det ville gitt mindre rom for pengepolitiske lettelser» (Dagens Næringsliv 26.6.2003).

Dette er klar tale om hva som ville skjedd hvis Fremskrittspartiets budsjetter skulle blitt vedtatt. En slik politikk ville satt mange arbeidsplasser i fare.

Regjeringspartiene er enige med stortingsflertallet om hvor mange penger som bør brukes. Det betyr likevel ikke at vi er enige om hvordan pengene bør brukes. I flere år har Arbeiderpartiet hevdet at folk må betale mer i skatter og avgifter. Slik har Norge nærmet seg skattetoppen internasjonalt. Dette er nå snudd. Regjeringen har gjennomført tidenes skattelettelser. På to år har vi redusert skatter og avgifter med litt over 19 milliarder kroner. Den særnorske investeringsavgiften er fjernet, utbytteskatten er borte og andre deler av bedriftsbeskatningen er forbedret. Vi har også fjernet flypassasjeravgiften. Sammen med andre tiltak for å forbedre konkurransen i luftfarten, har prisene gått ned til beste for passasjerene. Alkoholavgiftene er redusert, og færre betaler toppskatt. Hvis Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis budsjetter var blitt vedtatt, ville nærmere en kvart million flere nordmenn — med helt ordinære lønninger - betalt toppskatt. En slik politikk er urettferdig, fordi den fratar folk lysten til å arbeide ekstra og vitner om politikere som hele tiden mener at de vet bedre enn den enkelte hvordan pengene best forvaltes.

Venstresiden har spurt meg om ikke skattelettene har vært mislykkede ettersom ledigheten nå stiger. For å stille et slikt spørsmål, må man tro at næringslivet ville slitt mindre og sysselsatt flere hvis de bare var blitt pålagt noen milliarder ekstra i skatter og avgifter. Selvsagt er det ikke slik. Økningen i arbeidsledigheten skyldes at det er blitt ført en politikk som har gjort Norge til et dyrt land å produsere i - for dyrt for enkelte. For å få bukt med ledigheten, må vi få ned lønnsveksten og bringe kronekursen ned på et mer eksportvennlig nivå. Bare slik kan vi fortsatt skape arbeidsplasser i Norge. Regjeringen fører en politikk for å gjøre noe med disse grunnleggende utfordringene. Nå ser vi resultatene.