Av statssekretær Gunnar Kvassheim (V),

Statsministerens kontor

Jeg kan berolige Ettestøl. Regjeringen står ved Norges miljøforpliktelser og vil satse målbevisst på å nå målene i Kyoto-avtalen. Det har statsministeren bekreftet ved en rekke anledninger.

Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen er at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke skal være mer enn en prosent høyere enn utslippene i 1990. Å overholde denne forpliktelsen er en hjørnestein i regjeringens klimapolitikk.

Ettestøl mener det må gjøres noe nå dersom vi skal nå klimamålene. Det har han rett i. Derfor fører regjeringen en aktiv klimapolitikk, ikke bare internasjonalt, men også nasjonalt. La meg ta noen eksempler på nasjonale tiltak:

Norge er ett av få land i verden som har CO2-avgift.

Regjeringen arbeider med et tidlig nasjonalt kvotesystem for klimagasser for perioden 2005-2007.

Norge har en betydelig avgift på sluttbehandling av avfall, og det arbeides for at denne avgiften skal gi enda sterkere insentiver til å redusere utslipp av bl.a. klimagasser.

Enova er etablert for å arbeide for at veksten i energiforbruket reduseres, samtidig som produksjon av energi basert på fornybare energikilder økes.

Regjeringen har innført en avgift påklimagassene HFK og PFK, slik at ozonreduserende gasser som fases ut erstattes av mer miljøvennlige alternativer enn HFK og PFK.

Da samarbeidsregjeringen overtok lovet den en mer offensiv miljøpolitikk enn det Stoltenberg-regjeringen førte. Det er også blitt resultatet. Blant annet la samarbeidsregjeringen frem en tilleggsmelding for å få en bedre klimapolitikk enn det Ap-regjeringen la opp til.

Også når det gjelder klassisk naturvern har samarbeidsregjeringen trappet opp innsatsen. I fjor ble det vernet mer natur enn det noen gang før er gjort i løpet av et år. Listen med eksempler er lang. En mer offensiv og fremtidsrettet miljøpolitikk er et av samarbeidsregjeringens og statsministerens hovedmål.