Av kommunal— og regionalminister Erna Solberg (H)

Det betyr at personer som har fått oppholdstillatelse i Norge og som ønsker å få familien sin hit, må kunne forsørge sin familie. Hensikten med endringen er å få flere personer med innvandrerbakgrunn i jobb samt redusere tilstrømningen av asylsøkere til Norge.

Norge har de seneste årene opplevd en kraftig økning i antallet asylsøkere som kommer til Norge. I 1997 kom det ca 4000 asylsøkere. I år forventes det å komme ca 18.000 asylsøkere. I tillegg kommer familiegjenforening, og bare i år forventes det 4000 personer på familiegjenforening.

De fleste andre land som vi kan sammenlikne oss med har i dag, i en eller annen form, et krav om forsørgelsesevne. Norge kan ikke føre en innvandringspolitikk som er vesentlig annerledes enn våre nabolands. Derfor må vi tilpasse oss den politikk som føres andre steder, ellers vil vi få en tilstrømning av asylsøkere som er uhåndterbar for Norge.

For oss er det svært viktig at innvandrere kommer seg i arbeid og blir i stand til å forsørge seg og sin familie. Dette må gjøres på den ene siden ved å stille krav og gjøre det mest lønnsomt å arbeide - og på den andre siden å legge til rette for at innvandrere kan komme raskt ut i jobb. Derfor vil regjeringen senere i år lansere et introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere Dette introduksjonsprogrammet vil ha en varighet på ett til to år. I programmet vil jobb kombineres med språkopplæring. Deltakelse er obligatorisk, og innvandreren vil få introduksjonsstøtte fremfor passiv mottak av trygd.

Dersom vi klarer å gjøre den enkelte i stand til å forsørge seg selv, vil dette redusere utgiftene for kommunene til blant annet sosialutgifter med mer. Mange kommuner vegrer seg for å ta imot asylsøkere fordi de vet at det er en stor sannsynlighet for at familien kommer etter. Hvis den som kom her først ikke er i stand til å forsørge sin familie, blir dette en stor byrde for kommunen. På den andre siden, dersom man kan forsørge seg og sin familie, blir innvandrerfamilien snarere en ressurs for kommunen. Derfor er det viktig å oppmuntre til at man kommer seg i arbeid.

Regler om underholdskrav gjelder for personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller som kommer hit som kvoteflyktninger. Det gjelder ikke for personer som får asyl, i forhold til de krav FNs Høykommissær for flyktninger stiller. Dersom sterke menneskelige hensyn skulle tilsi det, kan også andre få dispensasjon fra kravet.

For regjeringen er det altså viktig å få innvandrere i arbeid - og vi bruker både «pisk og gulrot» for å få det til. Det er også viktig at kommunene stiller opp og bosetter innvandrere, men da må vi ikke belaste kommunene ved å legge for store byrder på deres sosialbudsjett. Samtidig er det viktig for regjeringen å føre en politikk som er i takt med resten av Europa. Dette er årsakene til at vi nå velger å innføre krav om underhold eller forsørgelsesevne for innvandrere.