Implementeringen av et nytt karaktersystem, fra tall til bokstav, skaper problemer med hensyn til å avgjøre hvem som skal gis opptak til høyere grad. Nedleggelsen av gamle studietilbud føles også urettferdig for de studentene som rammes.

Institutt for sammenliknende politikk deler studentenes bekymring for hvordan opptaket til høyere grad ved Universitetet skal foregå. Det er vår oppfatning at loddtrekning ikke er en akseptabel måte å løse problemet på. Dersom man innfører loddtrekning som prinsipp, underminerer man både karakter— og eksamenssystemet. Instituttet har i flere sammenhenger gitt uttrykk for sin bekymring med hensyn til et karaktersystem som ikke er findelt nok. Det er ingen hemmelighet at vi skulle ønske oss et system hvor man tildelte pluss/minus til de bokstavkarakterene man nå innfører. Når det er sagt, må det føyes til at for Det samfunnsvitenskapelige fakultets del, er ikke opptaksreglementet klart enda, og opptakstallene er ikke så ille som man kan få inntrykk av i BT 28.9.

Ved sammenliknende politikk gir vi foreløpig tilbud til mellom 30 og 40 masterstudenter hvert år. Dette tallet justeres i henhold til hvor mange vitenskapelig ansatte vi har. Til høstens opptak var det 65 søkere, 48 av disse hadde laud eller bedre. Totalt fikk 40 tilbud om opptak, 28 takket ja, og opptaksgrensen ble 2,47. Tallene er altså bedre enn dem BT refererte.

Innføringen av kvalitetsreformen er mer enn et nytt karaktersystem. Kvalitetsreformen gir nye undervisningstilbud med tett oppfølging av studentene. Disse nye tilbudene erstatter de gamle tilbudene som derved blir nedlagt som undervisningstilbud, men opprettholdes som eksamensordninger i en overgangsfase. Det er dette som har skjedd med mellomfagstillegget ved institutt for sammenliknende politikk. Siste undervisningssemester i emnet var vårsemesteret 2003, noe som ble sagt tydelig til studentene. Vi informerte så grundig om dette, at 87 studenter gjennomførte studiet, det største mellomfagskullet i historien. Som en overgangsordning arrangerer instituttet eksamen i de to påfølgende semestrene etter at studietilbudet som sådan er nedlagt. Dette gjøres primært for å sikre at studenter som har vært gjennom et undervisningsopplegg består eksamen. I tillegg er det adgang for andre studenter til å melde seg til eksamen, men det kan neppe kalles et studietilbud. Siden dette bare er en eksamensordning, er det ikke noe Instituttet anbefaler studentene å ta. Studentene er derfor anbefalt å vente til etter jul da vi igangsetter arvtakeren etter mellomfaget, det nye 200-nivået. Innføringen av nye studieordninger vil alltid innebære at enkelte studenter må justere studieløpet sitt. Sammenliknende politikk har tatt et bevisst valg om å gjøre denne overgangsperioden kortest mulig for at problemene skal ramme færrest mulig. Denne beslutningen er også tatt av hensyn til ressursene og et ønske om ikke å drive unødig rovdrift på vitenskapelig personale.

Ragnhild Stolt-Nielsen, Institutt for sammenliknende politikk UiB