Da Israel hadde et desperat behov for en dekkoperasjon, meldte store deler av det norske pressekorps seg til tjeneste.

Israelsk presse trykket på den rette nerven hos norske presse— og mediefolk da det ble slått i bordet med noe som kunne ligne en korrupsjonssak. Her skulle en liten synd dekke over en stor synd. Denne Israel-plantede (?) saken har flommet over i norske medier og skjøvet til side alt annet i en grad som sikkert ingen i Israel kunne forestille seg. At Hagen skulle trykke saken til sitt bryst og utnytte den for alt den var verd, kunne man knapt drømme om på de kanter.

I sitt krigsarsenal har israelerne ikke bare bomber, panservogner og bulldosere. Når slike våpen har gjort jobben, kommer turen til avledningsmanøvrene. Da FN-representanten Terje Rød-Larsen kom med sine uttalelser som vitne på selve åstedet, var det sterkt - for ingen kunne si han var feilinformert. Det sterke vitnemålet måtte svekkes. Når man ikke kunne ta ballen, måtte man ta mannen.

Den norske offentligheten er dermed den siste tiden blitt utsatt for det som på engelsk kalles red herring. Tilsvarende uttrykk finnes vel ikke på norsk. Uttrykket red herring forklares på følgende måte i en dictionary: En irrelevant sak introduseres for å avlede oppmerksomheten fra det emnet som blir diskutert.

At Israel har et desperat behov for å lede oppmerksomheten bort fra sine ugjerninger, behøver ingen å være i tvil om. At det i sin tur avler nye ugjerninger, behøver vi heller ikke tvile på. I UD er det sådd mer enn tvil om Mona Juuls integritet. En kan stille seg spørsmål om hvor godt lover er blitt tolket og hvor godt skjønn som er blitt utøvd i den anledning. Den rene jus eksisterer ikke i praksis. Det er alltid også snakk om fortolkning og skjønnsutøving.

Norske pressefolk burde ha merket hensikten og blitt forstemt da de «famøse» opplysninger dukket opp i israelsk presse. Og latt det hele forbli en ikke-sak i Norge. Når motstykket til red herring mangler i det norske vokabular, går man lett i fellen. Det man ikke har ord for, eksisterer heller ikke.

Av Marit Bernsen