I neste omgang påvirker dette valget av fagkrets hos lærerstudentene.

Gjennom nær 40 år i grunnskolen er jeg ikke forundret over denne utviklingen. Myndighetene har gjennom stadig nye planer valgt å redusere timetallet i naturfagene for å styrke andre fagområder, blant annet fag som fremmer medmenneskelig forståelse, vektlegging på familiefag og på fysisk fostring. Jeg kan ikke se at kravene i læreplanene for naturfag er redusert i vesentlig grad i forhold til den tid da fysikk, kjemi og biologi var egne fag i grunnskolen. Tvert imot er nye emner tatt inn i senere fagplaner.

De årlige karakterstatistikkene for landet viser at allerede i grunnskolen er avgangskarakteren i naturfag dårligere enn i andre fag, blant annet i sammenligning med samfunnsfagene. Den samme tendensen vil jeg tro ville bli å finne i videregående skole om fagene ble gjort obligatorisk for alle elevene. Det ser ut som om kravene i realfagene er blitt for store i forhold til de rammevilkårene som er gitt. Det hjelper lite med ambisiøse mål for et fag i en tid da motivasjon og elevenes mål ikke er like ambisiøse.

Elevene ser av karakterene om de med jevn og god innsats mestrer faget, og mange finner at samme innsats gjør langt større utslag innen andre fagområder. Elevene konkluderer med at faget er «vanskelig». Dessuten vet de at alle går direkte til videregående skole likevel, og eksamen fra videregående skole gir generell studiekompetanse. Her gjelder regelen om minste motstands vei, ikke bare for elevene, men også for læreren.

Denne resignerte holdningen fra elevene påvirker nemlig læreren som står for opplæringen, og jeg kan bekrefte at det er ingen enkel sak å gjøre alle emner engasjerende når så mange opplever faget som krevende. Det forutsetter gode forberedelser for å fenge elevene om vanskelig tilgjengelig emner i et fag, og her står naturfagundervisningen i en særstilling. Med gode modeller, instrumenter, kjemikalier og «råstoffer» fra naturen kan faget gjøres meget interessant og spennende, men likevel vanskelig for elevene å skjønne sammenheng og huske resultater. Planen sier videre at undervisningen i naturfag skal støttes med rikholdig utstyr for elevaktivitet, men med den økonomien vi har i skolen i dag, er dette utopi. Og mens lærer i fagene norsk og engelsk får en gunstigere lesebrøk for «krevende» fag, gis ingen godtgjøring for tilrettelegging og etterarbeid i matematikk eller naturfag.

Det er derfor forstemmende at våre skolepolitikere ikke har imøtesett denne utviklingen på et tidligere tidspunkt og lyttet til signalene. Det hjelper lite at man kanaliserer årsakene til lite engasjerte lærere eller til skolen som ikke disponerer midlene riktig. Årsakene til svikt i interesse for realfagene er et resultat av enkle markedsmekanismer.

Av Torgeir Hylen, tidligere undervisningsinspektør