I går kveld ble den 16. vinneren av Raftoprisen hedret med fakkeltog, prisoverrekkelse og forestilling ved Den Nationale Scene. Dagen i forveien ble han gjenforent med den 89 år gamle moren Batoul Mohammed og søsteren Salem. Familien hadde ikke sett hverandre siden 1976.

Men midt i den store gleden, fikk den spede frihetskjempen det triste budskapet.

— Min bror hadde selvsagt mange spørsmål om hvordan det hadde gått med de andre medlemmene i familien. Da måtte vi fortelle ham at en av brødrene var drept i krigen. En annen bror er savnet, men vi antar at også han er død, forteller søsteren Salem til Bergens Tidende via tolk.

Daddach har ikke hatt kontakt med noen familiemedlemmer siden han forsvant i fangenskap for 24 år siden, og dette var første mulighet til å finne ut hvordan det var gått med dem.

Sjekket på Haukeland

Det første den 89 år gamle moren gjorde da de tre fikk litt tid for seg selv, var å sjekke helsen til sønnen.

— Mor insisterte på at Sidi skulle ta av seg klærne, slik at hun kunne se om han var blitt mishandlet, forteller søsteren.

Daddach skadet seg under et fluktforsøk fra fengsel for 23 år siden. Han spurte om å få oppsøke lege i fengselet.

«Du sitter i en dødscelle. Hva er poenget?», var beskjeden han fikk i retur.

— Vi har nå undersøkt Daddach ved Haukeland sykehus. Det viser seg at han har gått med skulderen ute av ledd i alle disse 23 årene. Nå er det for sent å gjøre noe, fortalte konferansier og lege Stein Husebø under seremonien i går kveld.

Under prisoverrekkelsen satt moren og søsteren stolt på fremste rad.

— Jeg skulle ønske at alle andre mødre i Vest-Sahara kunne fått oppleve det jeg nå gjør, sier moren Batoul til Bergens Tidende.

— Å få treffe sønnen min etter alle disse årene var det beste som kunne skje meg her i livet. Jeg var overbevist om at jeg aldri skulle få se ham igjen, legger hun til.

Refset norsk oljeselskap

Sidi Mohammed Daddach benyttet i går takketalen til å rette et spark til det norske seismikk-selskapet TGS-Nopec, som har inngått kontrakt med marokkanske myndigheter om kartlegging av oljeressursene i farvannet utenfor Vest-Sahara. Rafto-vinneren mener dette ytterligere bidrar til undertrykkingen i det okkuperte landet.

45-åringen innledet imidlertid talen med å fortelle hvor takknemlig han var for det rørende gjensynet med moren og søsteren.

— Raftoprisen vil sette situasjonen i Vest-Sahara på dagsordenen, noe som vil få frem de bruddene på menneskerettighetene som foregår, fortalte han videre.

Styreleder i Raftostiftelsen, Arne Liljedahl Lynngård, la vekt på Daddachs ukuelige evne til ikke å gi opp.

— I kveld feirer vi motet til denne mannen. Han har sittet halve livet i fengsel, men aldri gitt opp kampen for menneskerettigheter og rettferdighet, sa han.

Daddach fikk også en videohilsen fra José Ramos Horta fra Øst-Timor, som vant Raftoprisen i 1993.

Horta har flere ganger vært i Bergen, noe han spøkte med i sin hilsen.

— Jeg vet ikke om jeg skal si god kveld til dere. For jeg er jo sikker på at det regner og at det er kaldt i Bergen, sa Horta - og fikk åpnet latterdøren hos publikum.