Vi som overvar årets budsjettdebatt i bystyret fikk etter alle solemerker en forsmak på neste års lokalvalgkamp. Den kommer til å handle om i hvilken grad kommunen skal sette oldemor ut på anbud. Privatisering av kommunens kjernetjenester, med andre ord.

Brer seg

Barrieren er brutt. Til neste år rykker danskeide ISS inn for å drive to nybygde sykehjem i Ytrebygda og Fana. Besparelsene kommunen er stilt i utsikt er mellom fem og ti prosent. Såpass mye at Høyre har hentet frem kalkulatoren og lagt inn 25 millioner i gevinst på effektivisering av kommunale sykehjem i sitt budsjettforslag.

I Os kan Frp-ordfører Terje Søviknes vifte med en konsulentrapport som slår fast at den privatdrevne etasjen på kommunens nye sykehjem er akkurat like strålende drevet som kommunens etasje. Selv om Norlandia Omsorg får vel fem prosent mindre betalt for å gjøre akkurat den samme pleiejobben.

På Askøy står det samme selskapet i ferd med å åpne nye Ravnanger sykehjem. Nok et oppdrag vunnet på anbud for Norlandia. Men til nå har seirene kostet mer enn de har smakt. Selskapet endte i fjor med 1,15 millioner i underskudd og har tapt egenkapitalen.

Siden det første norske sykehjemmet ble lagt ut på anbud i 1997, har 10-12 kommuner, de fleste høyrestyrte, fulgt etter. Noen med gode, noen med dårlige erfaringer. Verst gikk det i Oslo, der kommunen i all hast måtte overta driften av Vindern Bo— og Servicesenter da driften gikk med syv millioner i underskudd, og selskapet NOR AS kastet inn håndkleet.

For øyeblikket dreier altså privatiseringsdebatten seg om anbud på omsorgstjenester. Ved forrige lokalvalg handlet den om nedsalg i BKK. Nå er kraftaksjene solgt, og tautrekkingen rundt BIR, Gaia og Bergen Kino kan starte.

Med motsatt fortegn

Skrur vi tiden hundre år tilbake handlet bypolitikken også den gang om privatisering - med motsatt fortegn, påpeker Knut Grove og Jan Heiret ved Rokkansenteret. De to har tatt for seg de lange linjene i privatiseringen av kommunale tjenester.

Det paradoksale er at dagens privatisering på mange måter fører oss over 100 år tilbake i tid. Den gang ble tjenestene drevet av private - før «de kommunale strateger» presset gjennom en kommunalisering.

På slutten av 1800-tallet hadde Bergen en Magistrat (byadministrasjon) med sans for de kommunale løsninger. Derfor fikk Bergen kommunalt ansatte nattmenn, mens Kristiania tydde til Christiania Pudrettfabrikk. Men de privatdrevne kaggetømmere i hovedstaden skaffet seg et dårlig ry. Overfylte binger, for sen kloakktømming og lite planmessig drift. Konklusjonen til komiteen som vurderte forholdene var dermed klar: privat initiativ hadde gitt god konkurranse på pris, men ikke på kvalitet. Løsningen ble et kommunalt selskap.

Med gass- og elektrisitetsforsyning gikk det samme vei. De første 30 årene var gassverkene i Kristiania og Bergen private med konsesjon fra kommunen. Da kommunen så muligheter til å tjene penger på virksomheten, ble gassverkene kommunale.

På samme nølende vis nærmet kommunene seg elektrisiteten. Like greit å la «den private kapital ta det første avgjørende løft» som det ble sagt i Bergen. I bunnen lå spørsmålet om kommunal lønnsomhet.

Teknokratenes tid

Årene mellom 1935 og 1990 kaller Rokkan-forskerne den kommunale fasen. For den kommunale forretningsdriften handlet det om å ekspandere - transportere flere mennesker, behandle mer avfall og produsere mer strøm. Eierskapet var konstant og selvsagt. Virkefeltet stadig videre.

Så kom et nytt tidsskifte.

Dekommunalisering var arbeidstittelen på kapittelet som handlet om årene etter 1990. Men Knut Grove og Jan Heiret ser flere motstridende tendenser, og setter spørsmålstegn ved om det egentlig er en dekommunalisering som pågår.

BKK har delvis løsrevet seg fra sine kommunale eiere, men ekspanderte voldsomt i det liberaliserte kraftmarkedet. Når det gjelder kommunale tjenester er det åpnet for anbud, men ambisjonene for tjenesteytingen er ikke redusert.

Uansett; den kommunale fase er historie. Teknokratene har veket for økonomene. Dagens privatisering oppfattes som en like nødvendig prosess som kommunal overtakelse av de samme oppgavene fra private for hundre år siden.

Så kan vi undre oss på hvor vi står om nye hundre år.

KAGGETØMMERE: Hundre år etter at Bergen fikk kommunale nattmenn, diskuterer politikerne privatisering av renholdsverket. Så sent som i 1973 drev renholdsverket med kaggetømming.<p/> ARKIVFOTO: KNUT STRAND