DET HAR HITTIL vært få lekkasjer fra sonderingene mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Men mye tyder på at de tre samarbeidspartiene allerede har samlet seg om et løst kompromiss om pressestøtten. Det er et kompromiss som særlig setter nummer to-avisene rundt i landet i en vanskelig situasjon.

Pressestøtten kom i stand som et bredt kompromiss i Stortinget sist på 1960-tallet. Men alt under opptakten kom det tunge innvendinger av mer ideologisk art, der mange fryktet at aviser via pressestøtten skulle gjøres avhengig av staten. Men et sterkt ønske om å bevare en mangfoldig og differensiert presse vant frem, og pressestøtten ble innført.

DET ER ET NOKSÅ SKJØRT kompromiss. En gang saken var oppe til debatt ý på 70-tallet ý syntes nok flere enn Verdens Gang at Arbeiderbladet i Oslo ble tilgodesett med altfor mange millioner. Da laget VGs Pedro en tegning der LO-formann Tor Aspengren sier til daværende statsminister Trygve Bratteli: «Da blir lovteksten: Støtte gis til aviser som begynner på A og utkommer på Youngstorget...»

Den rike floraen av lokalaviser i Norge nyter i dag godt av pressestøtten. Den er viktig for mange. For noen er den avgjørende. Andre vil kunne klare seg uten.

Men i bunnen for kompromisset ligger at staten skal holde liv i såkalte meningsbærende aviser i hovedstaden. Det gjelder blant andre Vårt Land, som er KrFs hjertebarn, Nationen, som er Senterpartiets «nærskylde tiltak» og Dagsavisen, det tidligere Arbeiderbladet. I tillegg kommer Klassekampen, som er en naturlig gest til venstresiden.

DET KOMPROMISSET SOM vi nå aner konturene av vil redusere støtten til utsatte nummer to-aviser utenfor Oslo. Det gjelder aviser av typen Bergensavisen, som i dag får knapt 20 millioner i årlig pengestøtte.

Vi synes det er dårlig pressepolitikk. Selv om BA tidvis kan være en irriterende konkurrent, anser vi at Bergen og omliggende herligheter fortjener mer enn en aktuell og oppegående dagsavis.

Innvendingene om at pressestøtten kom til å påvirke den frie meningsdanning i redaktørkontorene har så langt ikke slått til. De avisene som mottar pressestøtte er like hissige i sin kritikk av myndighetene som vi andre. Derfor kan det hevdes at norsk pressestøtte langt på vei har oppfylt sin hensikt ý nemlig å forhindre avisdød. Den nye regjeringen bør beholde en profil på pressestøtten som også i fremtiden ivaretar et slikt formål.