Endeløse overføringer fra pressekonferanser i Det hvite hus på CNN og BBC World bidrar til at store deler av den vestlige offentligheten forstår konflikten med referanse til U.S State Departments forståelseshorisonter. Pressens dekning av hendelsene etter den 11. september har hatt svært mange blinde punkter: et av de mest graverende er tendensen til i tråd med amerikanske myndigheters tenkning å definere det nå fallende Taliban-regimet i Afghanistan som selve hovedproblemet, og derved å skyve under teppet en virkelighetsforståelse som strider mot amerikanske interesser i den muslimske verden. Som en følge av dette mangler vi en regionalt kontekstualisert forståelse av konfliktens kilder.

15 av 18 flykaprere var fra Saudi-Arabia. Selv om det saudiarabiske regimet vil ha oss til å tro noe annet, kan det knapt karakteriseres som tilfeldig. Den ekstreme kvinneundertrykkelse som Taliban har forsøkt å påføre det afghanske samfunn har vært virkeligheten for saudiarabiske kvinner like siden wahhabi-islam ble statsbærende ideologi i Saudi-Arabia på 1920-tallet.

Forestillingene om at muslimske kvinner bare skal kunne forlate sine hjem ifølge med mannlige slektninger (med de forutsigbare resultat at svært mange muslimske kvinner lever sine liv mellom fire vegger), at muslimske kvinner ikke skal kunne arbeide, at et muslimsk samfunn må være kjønnssegregert på alle nivåer, at musikk og dans er i strid med islam, at muslimske kvinner som selv velger hvem de skal inngå ekteskap med skal straffes med døden (for øvrig i likhet med praktiserende homoseksuelle) har ikke utelukkende sitt utspring blant pashtunerene i de talibaniserte deler av Afghanistan. Med de tusenvis av saudiarabiske frivillige soldater på 1980-tallet kom sterke innflytelser fra wahhabi-ideologien i Pakistan og Afghanistan. Det hersker liten tvil om at svært mange av disse frivillige var rekruttert av det saudiarabiske etterretningsvesenet, som i likhet med de fleste offentlige instanser i det neptokratiske Saudi-Arabia ble og blir styrt av kongefamilien. En av disse var Osama bin Laden, som helt til han ble en belastning i forhold til USA hadde saudiarabisk etterretnings fulle støtte.

Det saudiarabiske regimet har via sine religiøse attachéer ved ambassadene rundt om i verden og via World Muslim League like siden petroleumskrisen i 1973 investert milliarder i forsøket på å eksportere wahhabi-islam: de betaler høyere religiøs utdanning i Saudi-Arabia for muslimske menn fra alle kanter av verden, finansierer bygging av moskéer og religiøse skoler (nærmere 2000 moskéer rundt om i verden bare det siste tiåret), samt støtter imamer og shaykher som taler deres sak finansielt. Det skulle være unødvendig å nevne at motivet ikke utelukkende er veldedighet. Hvorfor skulle Taliban i det særdeles ustabile Afghanistan de forsøkte å etablere kontroll over fra midten av 1990-tallet si nei til de millioner av dollar som ble tilbudt av saudiarabiske «venner», som dertil var i besittelse av en betydelig symbolsk kapital ved å være fra sunni-islams axis mundi ?

Saudi-Arabia er USAs nærmeste allierte i den arabiske verden: USA har lenge valgt å se bort ifra de grove krenkelser av menneskerettighetene, og den fullstendige mangel på demokratisering som karakteriserer Saudi-Arabia (i en region hvor mange stater som Bahrain, Qatar og Kuwait har tatt de første skritt i retning av demokrati): tross alt er det fra saudiarabiske brønner mesteparten av den billige bensinen amerikanere forbruker kommer fra.

Hvor mye enklere er det da ikke å bombe et teknologisk tilbakestående land som Afghanistan sønder og sammen, og få det øvrige Vesten til å tro at problemet er løst på denne måten?

Den muslimske verden er mer sammensatt enn som så. Vi bør kunne forvente at det vestlige pressekorpset forsøker å sette konflikten i et litt annet perspektiv enn U.S State Department.

Svært mange muslimer rundt om i verden ser wahhabi-islam som en trussel mot sin egen religiøse og kulturelle arv, fordi wahhabi-islam definerer alle praksiser som ikke eksplisitt motiveres av autoritative skriftlige kilder (Koranen og ahadith) som uttillatelige. Disse muslimene er, til tross for at svært få av dem støtter den amerikanske cowboy-opptredenen i Afghanistan, potensielle alliansepartnere.

Av Sindre Bangstad, hovedfagsstudent i sosialantropologi ved UiB/CMI