Saken gjelder enkelte mediers dekning av den groteske barnedrapssaken i Trøndelag. I forbindelse med rettssaken er udåden, i enkelte organer, blitt brettet ut temmelig detaljert. Barneombudet har reagert sterkt på dette og på nytt understreket en av sine hovedoppgaver: Å beskytte barn mot skadelig påvirkning og informasjon.

Men igjen har vi fått oppleve en skremmende mangel på erkjennelse av mulige presseetiske overtramp. Redaktører argumenterer med at detaljnivået er nødvendig ut fra forbrytelsens alvorlige karakter. Men det er domstolen som trenger detaljene, ikke allmennheten.

Avisleserne og tv-seerne utgjør naturlig nok et meget sammensatt publikum. Da er det også redaksjonens ansvar å beskytte svake og utsatte grupper mot informasjon og stoffpresentasjon som kan virke skadelig og nedbrytende. Her vises det til at det er foreldrene sin oppgave å skjerme barna. Sant nok, men det fratar ikke andre påvirkningsaktører å vise forsiktighet.

Media må ta sine «unge kunder» på alvor. Det bør også bety større vilje til å utøve seriøs etisk refleksjon omkring budskapene som blir formidlet. I et aggressivt kommersielt mediemarked er det nødvendig at noen våger å stå opp med det røde stopplyset. Derfor en spesiell takk til Barneombudet denne gang!

AUDUN MOSEVOLL, INFORMASJONSLEDER NORSK LÆRERAKADEMI