Sistnevntes stadig gjentatte utfall mot amerikanerne og deres mislykkete utenrikspolitiske engasjementer både her og der, ble kontant og saklig tilbakevist av Kjell Magne gang på gang – når han da ikke ble avbrutt av programleder Olsen. Det gjaldt ikke minst den pågående krigføring i Afghanistan.

Dryge påstander om at amerikanerne ikke engang visste hva de ville med bombingen sin i det krigsherjete landet, og at de heller ikke hadde noen planer for hva som videre skal skje med det, ble i tur og orden satt ettertrykkelig på plass av statsminister Kjell Magne på en måte som måtte avtvinge den største respekt og beundring. Ikke en eneste gang lot han seg bringe ut av fatning, slik noen hver ellers kunne blitt fristet til når motparten har så utrolig lite å fare med som her. — Jeg er dypt uenig, var det lengste statsministeren strakk det til.

Det at Nordalliansens styrker hadde stoppet noen kilometer utenfor Kabul, mente SV-lederen skyldtes faren for «nærkamp i gater og smug» inne i byen, og dermed «noe av det verste som kunne skje», som hun uttrykte det. Det uttalte hun bare timer før Kabul ble tatt praktisk talt uten kamp. Årsaken til amerikanernes nøling med å gå inn i byen nå var politisk motivert som kjent. Så feil kan altså en «utagerende» norsk partileder ta.

Og den forhatte bombingen, viser seg nå nettopp å ha gitt de tilsiktede resultater, nemlig å svekke Taliban-styrkene mest mulig og dermed spare kanskje titusener av menneskeliv i de bakkekampene som nå pågår i landet. De medfører også fjerning av Taliban-styrkene, med økte muligheter for hjelpeorganisasjonene til å nå frem med sine forsyninger til sivilbefolkningen. Også det har i første rekke Taliban til denne tid forhindret. Bombingen har altså ikke fratatt oss muligheten til å nå frem med den nødvendige hjelp i tide - snarere tvert imot.

Av Harry Fløysand