• Hvis ikke kommunen eller noen andre går inn og overtar her, må jeg auksjonere vekk hele greien, sier Ingvald Rognaldsen (84) med sint stemme og vemodige øyne.

Opp en knirkete trapp, så er vi der, bak den gule eksosveggen i Fjøsangerveien. Det 336 meter lange loftet på reperbanen er fylt med vogn i vogn i vogn i vogn. Mange flere enn vi hadde forestilt oss. Klenodium etter klenodium, nedstøvet nostalgi og historie. Riktig vel bevart.

Slutt på pengene

— Kan dere skjønne de som styrer i denne byen, som ikke vil ta vare på dette? spør Ingvald Rognaldsen og gjør et armsving med stokken. 84-åringen har samlet på hestevogner i over tjue år.

Restaurert og fikset. Kjørt brudepar til kirken og fraktet staselige folk rundt i bygatene med hest og nypusset karjol. Nå er det slutt. Over 11 millioner kroner har han og familien lagt ut på reperbanen og det tilhørende anlegget.

— Nå har jeg ikke mer penger, alle er brukt opp. Men jeg har såpass at jeg klarer meg hver dag, forsikrer den gamle murmesteren. Han er mer bekymret for kulturskattene på baneloftet. Snart ser han ingen annen mulighet enn å auksjonere bort rubbel og bit.

Sønnene er ikke interessert i vognsamlingen. Kommunen har Ingvald fridd til i ti år, uten hell. Kanskje er det pengene som er problemet? - Pøh, kommunen har jo aldri spurt ka eg skal ha! - Hvor mye vil du ha, da? - Nei, det får vi komme tilbake til.

Mange interesserte utenfor Bergen

Ingvald vil ikke gi opp museumsdrømmen. Han har fått tilbud på sin genuine samling både fra Trondheim, Danmark og Førde. Men entusiasten vil ha vognene i Bergen. På baneloftet. På rekke og rad, uten støv.

— Se for deg hvor fint det kan bli! Lokalene er perfekte til å stille ut, her er den rette sjelen. Så kan vi henge opp plakater med historikken til hver vogn, drømmer Ingvald og peker.

Det har saktens vært besøkende på reperbanen. Skoleklasser, barnehager, klubber …, men ikke nå lenger. Ingvald er sliten. Men fremdeles like sta. Han viser vei til bryllupsvognen fra 1832. Stoltheten i samlingen.

— God fjæring i den der, påpeker fotografen idet Ingvald klatrer inn.

— Hå! Der finnes ikke en bil som kan måle seg med denne, sier entusiasten og rugger hardt inni vognen før han klapper forsiktig på silkedamasken. Så får vi se, da, om den staselige vognen blir i Bergen eller ruller til et annet sted.

SAMLINGENS STOLTHET: Ingvald Rognaldsen (84) er like glad i alle hestevognene sine, og denne brudevognen fra 1832 synes han er grådig flott. Nå er han redd for at samlingen må auksjoneres bort, siden han ikke lenger har råd til å ta vare på den alene.
KNUT STRAND