Av statssekretær Øystein Børmer, Finansdepartementet

Talsmenn for presseorganisasjonene mener innstrammingen er i strid med offentlighetsloven. Det er ikke riktig. Utleveringen av elektroniske skattelister går lenger enn det som kreves etter lovgivningen, og kan på mange måter betraktes som en form for «ekstraservice» fra skattemyndighetenes side. Innstrammingen kom heller ikke bardus på pressen. Den ble varslet allerede i juni. Endringen vil heller ikke hindre pressen å drive kritisk journalistikk. De vil fortsatt kunne produsere sine «ti på topp»— og «ti på bunn»-lister og bruke listene journalistisk. Flere aviser opererer for øvrig allerede med slike begrensninger som det departementet nå legger opp til når de legger listene på internett.

Fakta er: De senere år har mange aviser, markedsføringsbedrifter, finansinstitusjoner, kredittopplysningsforetak, idrettsforeninger og musikkorps fått utlevert skattelisten i elektronisk form fra skattemyndighetene samtidig med at papirlistene legges ut på ligningskontoret. Det vil de samme mottakerne få også i høst, men på vilkår av at informasjon om skattyternes gateadresse, fødselsdag og -måned, samt skatteklasse ikke offentliggjøres når listene legges ut. Navn, fødselsår og poststed vil fortsatt kunne stå der. Det vil heller ikke være anledning til å ha skattelistene liggende ute på internett lenger enn de tre ukene papirlistene er lagt ut på ligningskontoret. Det settes ingen vilkår om at listene må slettes i redaksjonene, de kan fortsatt lagres til journaliske formål i avisene, men altså ikke ligge søkbare på nettet. Vi er klar over at enkelte aviser har tatt betalt for oppslag i listene, og at innstrammingen vil ramme denne virksomheten. Det mener vi ikke er en tungtveiende grunn for å akseptere internettutlegging utover tre uker.

Det er flere grunner til at det er nødvendig med innstramming. Hensynet til personvernet tilsier klart innstramming. Mange reagerer på at personlige opplysninger de har gitt til skattemyndighetene er å finne i fullt søkbar form hos kommersielle aktører på internett og at disse aktørene til og med tjener penger på dette. Videre er et viktig hensyn å redusere muligheten for misbruk av de personopplysningene som finnes i skattelistene. Det er for eksempel ikke lenge siden vi i en av våre største aviser kunne lese om en ransmann som hadde plukket ut sitt offer nettopp i slike lister. Departementet har også mottatt signaler om at personopplysninger fra listene kan brukes til andre former for kriminell aktivitet. Det er svært uheldig. Selv om departementets beslutning ikke vil stoppe de kriminelle, vil det heretter bli vansk e ligere å bruke informasjon fra skattelistene til slike formål. Det er et skritt i riktig retning.

Enkelte har forsøkt å skape et inntrykk av at departementets beslutning om å stramme inn i høst kom som «lyn fra klar himmel» i slutten av forrige uke. Det er ikke riktig. Den innstrammingen som nå foretas ble varslet i et høringsnotat som ble sendt ut den 24. juni i år.

I høringsnotatet foreslo departementet også ytterligere innstramminger som først vil kunne gjennomføres med virkning for utleggingen av skattelistene i 2004. Lovforslag om dette vil bli fremmet for Stortinget i løpet av vinteren.