Dermed må Midhordland tingrett avgjøre hvem som kan selge varme pølser på Bjørkheim; bensinstasjoninnehaver Harald Solheim eller Bjørkheim Gjestetun.

Etter å ha hørt parts— og vitneforklaringer, og vært på befaring, prøvde sorenskriver Britt Wolff å mane pølsepartene til fornuft.

For stor avstand

— Dere er jo to naboer som skal leve med hverandre i fortsettelsen. Jeg synes dere bør forsøke å løse saken ved å snakke sammen, sa hun.

Nettopp det har vært vanskelig tidligere, og ble ikke noe lettere nå. Etter ti minutters rådslagning var det stopp.

— Vi står for langt fra hverandre, orienterte partene sorenskriveren om.

Før de kom så langt, hadde begge lagt frem sin sak for dommeren. Bjørkheim Gjestetun viste til en klausul da Solheim bygget bensinstasjonen. Der står det at «bensinstasjonen skal føre vanlige kioskvarer med unntak av matvarer, varmretter og liknende, som er i konkurranse med veikroen».

Hva er varmrett?

— Denne klausulen har Solheim brutt, hevdet Bjørkheims prosessfullmektig, advokat Willy Dalheim. Han la ned krav om erstatning, begrenset oppad til én million kroner, og at Solheims påståtte, ulovlige salg stanses.

— Jeg forstår det slik at en varmrett må serveres på tallerken, og spises med kniv og gaffel, forklarte Statoil-stasjonens innehaver, Harald Solheim.

— Varmrett er varm mat enten den spises på fat, eller du får den i hånden, fremholdt advokat Dalheim.

Harald Solheim gikk videre inn på hvorfor han begynte å tilby annet enn drivstoff.

— I 1992 kom det en kar inn og spurte etter baguetter. Jeg ble bearbeidet til å utvide varespekteret mitt, sa han.

Gratis kaffe

Så kom kaffen til stasjonen.

— Det begynte med at jeg trakk kaffe til meg selv. Når kundene spurte etter det, fikk de en kopp gratis. Etter hvert gikk det med så mye kaffe at jeg måtte ta betalt for det. Jeg tok åtte kroner koppen - det samme som nå, forklarte Solheim.

— Så kom pølsene inn på samme måte. Folk spurte etter det, faktisk så tidlig som klokken 07.00 om morgenen, før kroen var åpen, sa bensinstasjoninnehaveren.

Dermed var spetakkelet i gang. Bjørkheim skrev brev til Solheim, men kiosksalget fortsatte.

- Risikerer nedleggelse

— Hva skjer hvis du blir fradømt retten til dette salget? spurte Solheims prosessfullmektig, advokat Hilde Cecilie Matre.

— Det vil jeg helst ikke tenke på. Da skjønner jeg ikke hvordan jeg kan drive videre. Kundene vil ikke forstå hvorfor jeg ikke får selge varer alle andre bensinstasjoner tilbyr, svarte Harald Solheim.

Dette hadde motparten liten sans for.

— Det blir å gråte for sin syke mor når Solheim sier at et tap her i retten blir spikeren i kisten for bensinstasjonen hans, kommenterte advokat Dalheim.

Statoil-innehaver Harald Solheim hadde ellers liten tro på at han stjal kunder fra kroen.

— Kioskkunder har verken tid eller sult nok til å gå på kafé, sa han.