Jeg vil nevne tre eksempler:

Det første er planene om bygging av et stort forbrenningsanlegg for Bergen i Møllendalsveien ved Store Lungegårdsvannet. Da er vi ca. 40 år tilbake i tiden. En komité tellet og tellet på knappene om de skulle fremme det endelige forslaget om bygging. Tiden gikk. Heldigvis. Vi kan tenke oss hva en gjennomføring ville resultert i: Forurensning, store ulemper med stor tungtrafikk m.v. Tidsfaktoren reddet byen fra et stort problem. Men det var nære på.

Det andre eksempelet kan være plassering av hurtigbåtterminal i Bergen der havnestyret ville legge terminalen til hopen mellom Zachariasbryggen om området ved Det Runde Tårnet ved Torget. Når man ser størrelsen på båtene i dag, og på antallet som skal ut samtidig, forstår man at planene var helt urealistiske. En lengre diskusjon, sammen med skifte i Havnevesenets ledelse, ble redningen. Og i dag ser man hvilket problem man ville fått dersom «den eneste fornuftige plasseringen» (som ble sagt) ble valgt.

Et tredje eksempel på at tiden kan være politikernes beste venn er avgjørelsen om Kyststamvegens trasé mellom Leirvik og Halhjem. Flere alternativer ble grundig utredet, og fylkets samferdselsutvalg konkluderte med at veien skulle gå over Tysnesøy, Bårdsund og Reksteren frem til kai på nordsiden av Reksteren. Kai i området ved Våge var helt uaktuelt. Dette som nå er det aktuelle. Lange, og nødvendige diskusjoner, ga avklaring og reddet politikerne. I dag ville tanken om å følge politikernes trasé over perlen Bårdsund og videre gjennom et topografisk sett «vilt» område på Reksteren, være utenkelig for de fleste.

Det kunne nevnes flere eksempler fra vårt fylke på at tidsfaktoren redder oss fra dårlige prosjekter.

TORD KJÆRNER-SEMB,BERGEN