Av Terje Sjeggestad,

direktør i Utlendingsnemnda

Inntil for snart to år siden ble klager i utlendingssaker behandlet i Justisdepartementet som var en tradisjonell hierarkisk klageinstans. Den gang kunne øverste leder, nemlig ministeren, gå inn og bestemme utfallet i enhver sak hun måtte ønske. Topplederen i UNE har ikke slike fullmakter. Det ville være lovbrudd og tjenestefeil av undertegnede å prøve seg på noe sånt.

Når de tre nevnte politikere kritiserer at jeg som Utlendingsnemndas direktør «ikke legger en eneste føring for den videre behandling» av to saker de er opptatt av, kritiserer de i virkeligheten at jeg strengt holder meg til den rolle jeg etter loven skal ha.

Nøkkelfunksjonen i forhold til UNEs behandling av enkeltsaker er 16 nemndledere med dommerkompetanse. Saker med vesentlige tvilsspørsmål tar de med seg til nemndmøter hvor også lekfolk deltar i behandlingen, mens de for saker uten vesentlige tvilsspørsmål har fullmakt til å fatte vedtak alene. Det er de samme nemndlederne som avgjør hva som er riktig behandlingsform, og de vurderer også hvilke saker som haster mest.

Det er rekruttert svært dyktige jurister til disse nemndlederstillingene, og de er selvfølgelig fullt kapable til også å håndtere saker hvor det er anførsler om kjønnsbasert forfølgelse. Slike anførsler forekommer da også i et stort antall saker, men å påberope seg kjønnsbasert forfølgelse, er ikke noe mantra som automatisk gir politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Hver enkelt sak må avgjøres etter sitt individuelle innhold, hvor det blant annet ofte er spørsmål knyttet til om klagerens historie er troverdig.

At asylsaker kan ha kjønnsdimensjoner er UNE for øvrig vel kjent med, og vi er godt i stand til å takle dette. I den forbindelse er det verdt å nevne at 111 av våre 165 ansatte er kvinner, inklusive 9 av 16 nemndledere. Innholdet i en del saker gjør også at vi velger å sette noen nemndmøter hvor både nemndleder og begge nemndmedlemmer er kvinner.