Av Eilif Serck-Hanssen,

Bergen

Velgerne har ikke forlenet KrF med myndighet, men en naiv og uhensiktsmessig valgordning har gitt partiet makt i vippeposisjon, og denne makt misbruker partiet samvittighetsløst til å fornekte de demokratiske prinsipper og til å manøvrere seg inn i regjering og byråd. Velgernes klare melding til KrF er at de ikke ønsker KrF i administrative posisjoner, og har stemt inn andre partier. Men partiet ignorerer velgernes dom ved hjelp av valgordningen.

KrFs partileder og statsminister hevder begge at de har ansvar overfor sine velgere for å fremme partiets saker best mulig. Men statsministeren er ansvarlig overfor hele velgermassen, ikke bare overfor en uvesentlig fraksjon på seks prosent. Den demokratiske filosofi bestrider at en slik liten gruppe skal kunne manøvrere seg til makt på denne måten. Venstre, som har tre prosent av velgerne bak seg, følger samme fremgangsmåte, og har av velgerne fått bare en stortingsrepresentant, men en manøvreringsgevinst på tre regjeringsmedlemmer. Dette er en situasjon demokratiet ikke kan leve med i det lange løp.

Den eneste løsning på problemet synes å være at vi får en ny valgordning som favoriserer topartisystemet. Da vil de politiske smågrupper være henvist til å gjøre seg gjeldende innenfor et stort parti, som internt fremtvinger de nødvendige politiske kompromisser om de saker som bare engasjerer mindre grupper. Samfunnsdebatten vil da kunne konsentrere seg om de temaer som engasjerer alle. Vi kan ikke leve med det politiske sirkus vi har nå.