TERJE ANGELSHAUG

Observer Norge la nylig frem en undersøkelse som viste at omtalen av årets statsbudsjett var preget av alt annet enn faktisk informasjon om innholdet i budsjettet. Etter å ha gjennomgått 217 artikler og 40 innslag fra henholdsvis Aftenposten, Dagbladet, VG, 21-nyhetene på TV 2 og NRKs Dagsrevyen, konkluderte medieanalytikerne med at bare 24 prosent av artiklene/innslagene hadde hovedfokus på de politiske sakene. 76 prosent dreide seg om konflikter og spill rundt budsjettets forslag. Analytiker Henrik Høidahl i Observer Norge sier i en kommentar til undersøkelsen at den bekrefter manges oppfatning av politisk journalistikk som spill— og personorientert og lite interessert i politikkens innhold.

Mye tyder på at denne overflatiske og personorienterte journalistikken griper om seg i en tid da journalistikk i mange medier først og fremst skal underholde, ikke informere. Symbiosen mellom politikere og politiske journalister har eksistert lenge. De gir hverandre et selvbilde til å leve med. Politikerne får gjennom utbredt medieomtale følelsen av at de er viktige for landets vekst og velstand, mens de politiske journalistene trives godt med å være omsvermet av markeringskåte politikere. De vet at de holder politikernes skjebne i sine hender, og synes å elske det.

Etter hvert som de politiske partiene har forfalt til nominasjonsapparater og valgkampmaskiner, der personstrid og intriger synes viktigere enn politisk arbeid, og partilojalitet er erstattet av egeninteresser og personlig maktbegjær, er det også blitt stadig lettere å drive en personorientert politisk journalistikk. Bare synd at fokuset er så sterkt på partier og Storting når det burde vært helt andre steder. For mens politikerne slåss om posisjoner, er det helt andre krefter som preger norsk samfunnsutvikling. Men samfunnets reelle makthavere er så mye vanskeligere for journalistene å blottstille, mange av dem finnes ikke engang her i landet.

Hva så medoss i BT, er vi så mye bedre? Det får dere lesere bedømme, men vi har stadig interne diskusjoner om dette spørsmålet, og avstanden fra Bergen til Stortinget er nok her en fordel for oss. Vi skal være mer orienterte mot politikkens konsekvenser enn mot politikernes krangling. VG, Dagbladet, Aftenposten og NRK har lenge sprunget om kapp etter politikerne på Løvebakken. Nå ser det ut til at denne Oslo-klikken er blitt utvidet med «bergenskanalen», TV 2. Det er skuffende.