I valgkampen lover partiene oss en rekke goder som de etter valget trekker tilbake. Partiene kom jo ikke i regjeringsposisjon alene og kunne dermed ikke gjennomføre de fleste av sine løfter. Jo mindre et parti er, jo større blir ofte løftene. Men de fleste velgere er ikke dummere enn at de gjennomskuer denne taktikken.

For en stund siden kunne jeg lese i en bergensavis en annonse der Fremskrittspartiet presenterte sine skatteletteløfter. Partiet sammenlignet sine skatteletteløfter med de andre partiene og var selvsagt helt uslåelig.

Verdensmester i skatteløfter, men blir så disse løftene gjennomført etter valget? Nei, fordi Fremskrittspartiet ikke kommer i regjeringsposisjon. Hadde partiet hatt en mulighet til å få flertall på Stortinget alene, ville en slik smørbrødliste med skattlettelser vært aktuell politikk. Men så lenge partiet ikke er i nærheten av å få flertall på Stortinget, vil slike løfter være å lure velgerne til å stemme på noe ugjennomførlig. Akkurat her bør de politiske partiene endre strategi hvis de ønsker å bedre sin troverdighet og dermed oppnå tillit hos velgerne.

Valgkampløfter bør samordnes for like partier, dvs. partier som har mulighet til å få flertall på Stortinget bør danne sannsynlige flertallskoalisjoner før valget.

Dermed blir valgkampløftene mer realistiske og velgerne vet hvilket regjeringsalternativ de stemmer på før valget. Dette vil øke troverdigheten til politikerne og dermed skape større interesse for politikk.

Dette er også i pakt med vårt politiske system, parlamentarismen, som forutsetter at det parti eller partier som har flertall på Stortinget velger regjering.

Småpartier som ikke samarbeider tilstrekkelig, kan lett svekke vårt parlamentariske system da mindretallsregjeringer blir handlingslammet og marionetter for opposisjonen.

En rekke land i Europa har innsett disse farene og har ordnet det slik at velgerne vet hvilke mulige flertallskoalisjoner de stemmer på ved parlamentsvalg.

Det er å håpe på at politikerne i Norge innser redeligheten av en slik valgordning, og at de er villige til å spise de kamelene som må slukes for å få dette til.

Av Per A. Johansen