Hvis politiet med et enkelt håndgrep hadde kunnet løse dette problemet, uten at det samtidig oppstår som et tilsvarende problem et annet sted i Bergen, ville vi gjort det for lenge siden. Så enkelt er det imidlertid ikke. Ingen ønsker å ha narkotikabrukere i sitt nærmiljø. Sist politiet jaget narkotikabrukerne fra Nygårdsparken, søkte narkotikabrukerne til Torgallmenningen og skapte et langt større problem for byens befolkning enn de gjorde ved å være på sin faste plass i parken.

Narkotikaproblematikken i Bergen må sees på i et langt videre perspektiv enn bare å fokusere på de problemer narkotikabrukerne skaper i Nygårdsparken. Narkotikabruk er et samfunnsproblem, der politiets rolle primært er å gripe fatt i det lovmessige (bruk, besittelse og salg av narkotika) og den ordensmessige siden av problemet. I tillegg driver vi forebyggende arbeid overfor ungdom i risikosonen. Bergen politidistrikt er nå i full gang med et større, 3-årig prosjekt opp mot grov narkotikakriminalitet, det såkalte Heroinprosjektet, der vi først og fremst vil bidra til å redusere import og salg av heroin i Bergen. Parallelt med dette overvåker vi brukermiljøene, og vi gjør også vårt beste for å fotfølge de såkalte gjengangerkriminelle, som i et stort flertall er rusbrukere.

Narkotikaproblemene i Bergen handler imidlertid ikke bare om politirelaterte problemer. Dette handler like mye om de problemer narkotikabrukerne skaper både for seg selv, sin familie og samfunnet for øvrig. Det handler også om å begrense tilgang, om å hindre unge i risikosonen å utvikle avhengighet til narkotika, om avvenning, ettervern og en fullstendig tilbakeføring til et normalt liv skjermet for narkotikabrukende venner. Utfordringen i Nygårdsparken blir med andre ord bare en brikke i en større helhet, der vi med all respekt for de menneskene som rammes av narkotikaproblematikken i parken, likevel må se det hele i et langt større perspektiv. Politiet ønsker derfor ikke aktivt å fjerne narkotikabrukerne fra Nygårdsparken. Dermed er det ikke sagt at forholdene i parken ikke kan bedres. Politiet kan bli enda flinkere til å uroe narkotikabrukerne i parken og påse at de i minst mulig grad forstyrrer andre brukere av parken. Så må andre offentlige instanser bidra til bedre renovasjon i området, det kan kanskje lages bedre fysisk skjerming mot andre brukere av parken, og narkotikabrukerne kan kanskje gis enda bedre oppfølging fra uteseksjonen etc.

Til tross for innsats fra både politiet og en rekke andre etater, øker narkotikaproblemene både i Bergen og i resten av landet. Desto viktigere er det at hver enkelt borger i sitt daglige miljø gjør sitt beste for at dette problemet skal dempes. Den alminnelige borger kan for eksempel være med på å bekjempe det økende liberale syn blant ungdom på bruk av narkotika, spesielt hasj og ecstasy.

Det finnes ingen lettvinte oppskrifter på hvordan narkotikaproblemet skal bekjempes. Men en ting er i alle fall sikkert, nemlig at politiet gjør så godt vi kan. I Bergen bruker politiet stadig mer ressurser på å bekjempe narkotikaproblemet. Samtidig forsøker vi hele tiden å heve vår egen kompetanse på dette fagområdet. Men, narkotikaproblemet er et ansvar for en rekke etater — i tillegg til at den alminnelige borger kan bidra til å forebygge dette problemet i sitt eget lokale miljø.