FRANK M. ROSSAVIK, Brussel

EØS er et fenomen. I norsk debatt er Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde en bedriten leilendingskontrakt, som forplikter Norge til ensidig å overta EU-regler, mens makten rår i Brussel. Attpåtil koster det penger!

For de få i EU som vet hva EØS er, er avtalen en sjenerøs ordning som sikrer Norge og to enda mindre land adgang til EUs indre marked — på like vilkår - til en beskjeden pris. De tre små, rike landene har til og med fått beskytte enkelte sensitive markeder, fiskeri og landbruk.

Da EØS ble forhandlet frem på tampen av 1980-tallet var avtalen nesten balansert. Da var Østerrike, Sverige og Finland med på EFTA-siden. Men så gikk de tre inn i EU, mens Norge sa nei.

Nå påkaller det lett munterhet når de tre Bukkene Bruse - Liechtenstein, Island og Norge - pukker på å opprettholde sin «pillar», med EFTA-sekretariat, EFTA-domstol, EØS-Råd, overvåkingsorganet ESA og det ene med det andre.

Men det har gått på et vis. EØS har levd sitt eget, beskjedne liv. EUs interesse har dovnet hen, mens de tre små tappert har svelget unna alle direktiv.

Men nå kommer den store EU-utvidelsen. Dermed må også EØS utvides. Norge har mast på EU for å få i gang prosessen. Norge har jo et konkret problem i og med at fiskeeksportørene mister sin stadig mer lukrative, tollfrie adgang til markedet i Polen, Tsjekkia og andre kommende EU-medlemmer.

At Norge samtidig ville måtte øke sitt økonomiske bidrag til EUs utjevnings- og strukturfond har vært klart lenge. En femdobling ble nevnt i norsk debatt allerede for et par år siden.

Ikke skremmende

Men de siste dagene er det brakt på det rene at EU tenker seg langt mer enn som så. EU vil at Norge skal betale like mye til to av elementene i EUs «distriktspolitikk», utjevnings- og strukturfondene, som medlemslandene gjør. Det kan bety en 30-dobling av bidraget, rett nok netto - Norge vil få om lag 1/3 av pengene igjen fra de samme fondene.

Da kan vi snakke om nettobeløp i størrelsesorden 4-5 milliarder kroner i året. Norge har rett nok oljepenger i så store mengder at selv ikke slike beløp er direkte skremmende. Og det er kanskje ikke så dumt å bidra til oppbygging av fattige europeiske land, fremfor å ha de samme milliardene stående i etisk tvilsomme aksjer på verdensmarkedet?

Likevel kan gløden for EØS fort slukne også hos norske politikere hvis kost/nytteforholdet fremstår som mer tvilsomt enn før. Hvor ille er nå egentlig de sveitsiske frihandelsavtalene?

Tyne Norge for oljepenger

Kan også EU tenke seg å skrote EØS? Det er like uvisst. En grunn til å svare nei er at EU, i motsetning til hva man kan få inntrykk av, ikke er besatt av å ha flest mulig konflikter gående samtidig.

Blant medlemslandene vil de fleste rett og slett være greie med Norge. Kommisjonen er ikke like opptatt av det, men vet til gjengjeld at det er mindre bal med å utvide EØS-avtalen enn å reforhandle hele forholdet mellom EU og de tre små.

Men å tyne Norge for oljepenger kan man alltids gjøre. Norge har rikelig og EU trenger dem for å betale utvidelsen.

Mest sannsynlig går det bra; men hva om disse forhandlingene faktisk blir EØS' krasjlanding?

La spørsmålet henge, og ta et ørlite sceneskifte. I Europaparlamentet, som har økende makt og nære bånd til Kommisjonen, har sentrale folk - slik denne avisen har meldt i det siste - begynt å snakke om noe de kaller «EØS+».

Ingen vill idé

Det er foreløpig bare en idé spilt inn til EUs Reformkonvent, som blant annet skal utarbeide en egen grunnlov for EU. En idé, men ingen vill idé. Den forfektes av Det europeiske folkeparti (EPP) - paraplyorganisasjonen for Europas konservative partier, der Høyre er assosiert medlem. EPP har den største gruppen i Europaparlamentet og de fleste av EUs regjeringer.

Elmar Brok, formannen i Europaparlamentets utenrikskomité, ser for seg «EØS+» som en løsning for land som ikke vil eller ikke kan bli med i EU. Meningen er at EØS+ skal innebære tilgang til det indre marked, dagens EØS, pluss «politiske komponenter».

Kandidater til EØS+ kan være alt fra Tyrkia og Ukraina, via Sveits og Norge til de av EUs søkerland som eventuelt sier nei i sine folkeavstemninger neste år. Ja, til og med Storbritannia, hvis landet sier nei til euro og en EU-konstitusjon, sa den liberale EU-parlamentarikeren Andrew Nicholas Duff til BT nylig.

Hva er tjenlig for EU

I utkastet til konstitusjon for EU, står det at landene rundt EU skal få en «privilegert status» - og EPPs forslag er et forsøk på å sette kjøtt på beinet.

I EU er det ingen sammenheng mellom reformarbeidet og forhandlingene med EFTA om EØS' umiddelbare fremtid. Men koblingen kan komme, hvis ideen om EØS+ vinner gehør de nærmeste ukene og månedene.

Spørsmålet blir da hva EU ser seg tjent med å gjøre: Lose EØS-utvidelsen i havn for å ha noe å bygge nyordningen på, eller la dagens EØS bryte sammen for så å starte med noe helt nytt som kan ordne EUs forhold både til rike og fattige naboer.

Og så kan vi spørre om hva Norge er tjent med i et slikt scenario. Det er i det hele tatt mye vi kan spørre om.