Innblikk Frank M. Rossavik

Hvis noen for tre uker siden hadde spådd at innspurten av valgkampen 2001 skulle domineres av heftig debatt om sekstimersdagen, ville vedkommende blitt diagnostisert som aldeles klin kokos.

Er ikke Norge i en situasjon der det trengs mer arbeid for å bevare velferdsstaten, og ikke mindre?

Jo, og derfor er det fristende for andre partier å kaste seg over SV nå. De har en sak på ta SV på. Forrige gang SV fløy faretruende høyt ý i perioden 1989-93 — var det først miljø og senere EU som dominerte både valgkampen og folks bevissthet. Det var ikke så lett å gå løs på SV da.

Det er den ene grunnen til at Kristin Halvorsen nå pepres fra alle hold. Den andre er en endret politisk situasjon: SV er noenlunde samlet bak et ønske om regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. Et svekket Ap utelukker ikke helt å regjere sammen med SV. Dessuten kan Senterpartiet være i ferd med å ta det avgjørende steget over til venstresiden i norsk politikk.

Regjering med Ap?

En Ap/SV/Sp-konstellasjon er ingen umulighet. Det gir høyrepartiene og KrF et utmerket springbrett for å mobilisere i sluttfasen av valgkampen. Ap må derimot trå varsomt, siden LO-sjef Gerd-Liv Valla i denne saken er mer på lag med Kristin Halvorsen enn med Jens Stoltenberg.

Dermed har vi sannelig fått en interessant vri på en valgkamp som for ikke lenge siden så ut til å bli en klassisk duell mellom Høyre og Ap om skatt og velferd!

Så er spørsmålet: Hvordan takler Kristin Halvorsen kjøret? Så langt i valgkampen har hun gjort en god figur. Hun er slagkraftig i direkte møte med velgere og i paneldebatter der hun kan spille rollen som outsider.

Men mandagens opptreden i ValgTabloid viser at Kristin Halvorsen ikke er like god når hun gås på klingen. Høyres Per-Kristian Foss, godt assistert av programleder Pål T. Jørgensen, brakte henne ut av stilen. Hun ble sint og uklar, og gjorde sin dårligste tv-opptreden noensinne.

Ikke beredt

Det er ikke så rart. Vi så hvordan Jan Petersen gikk i dørken da han fikk Jens Stoltenberg i hodet i starten av valgkampen. Han var ikke forberedt på å forsvare mer kinkige sider ved sin politikk. Det var ikke Kristin Halvorsen heller nå. I likhet med Petersen, har hun svart med å trekke seg aldri så lite på politikken. Sekstimersdagen er et langsiktig mål, som ikke kan innføres over natten, sier hun nå.

Og - for så vidt - dette er ikke noe tilbaketog av samme kaliber som dem Høyre har gjennomført. I SVs program er sekstimersdagen generelt formulert som et «mål». Når det gjelder de konkrete løftene for stortingsperioden, står dette å lese: «(SV vil) gjere fremlegg om ei arbeidstidsreform der målet er at arbeidstida gradvis blir redusert til 6-timars normalarbeidsdag eller 30-timars veke.»

Det kan være uklart nok til at Halvorsen kommer unna med å sette reformen på vent. Negativ erfaring Men det står også at SV i perioden vil «arbeide for kortare normalarbeidstid», uten at dette er direkte knyttet til målet om seks timer. Videre vil partiet ha flere forsøksordninger med kortere arbeidstid. Det eneste forsøket i Norge så langt fikk SV til mens partiet satt i byrådet i Oslo. Erfaringene etter 22 måneder i 1995-97 med seks timers arbeidsdag og full lønnskompensasjon på Majorstua sykehjem var ikke gode. Sykefraværet gikk faktisk opp!

Og Kristin Halvorsen er ikke uten forståelse for sine kritikere. I programdebatten på SVs landsmøte i 1997 kjempet ledelsen, Halvorsen inkludert, for å tone ned sekstimersdagen til fordel for en formulering om «fleksible ordninger på arbeidstakernes premisser». Det endte med et kompromiss der Kristin Halvorsen, som ble valgt til leder på samme møtet, måtte gi etter mest. Programmet som ble vedtatt på årets SV-landsmøte er mer moderat, men altså likevel sterkt nok til å gi lederen problemer.

Tredje størst?

Sosialistisk Venstreparti lukter på posisjonen som Norges tredje største parti og en oppslutning på opptil 15 prosent. 11,2 fra 1973 er SVs beste resultat i stortingsvalg til nå. I 1989 fikk partiet 10,1. Ved kommunevalget to år etter ble det 12,2.

Når partiet nå er kommet i fokus kan det naturligvis slå ut to veier. Som oftest gir økt blest høyere oppslutning. Men ikke alltid. Høyre har i denne valgkampen mistet om lag 10 prosentpoeng på tre uker. Frp måtte i 1997, som Aps utpekte hovedmotstander, gi fra seg en god del av sin målte oppslutning, men endte likevel på rekordresultatet 15,3.

Det blir ruskete dager for Kristin Halvorsen frem mot valget mandag. Men etter alt hun har vært gjennom av strid i eget parti de siste årene, skal vi ikke se bort fra at hun fikser også sine eksterne motstandere!