For noen år siden kom noe så sjeldent som et ekte kommunalt initiativ — og det i tider da kommunene likner mest på ærendspiker som blir sendt i butikken med altfor lite penger, og som etterpå får kjeft av sine statlige fedre og mødre fordi de kom hjem igjen med bare en kilo epler der det stod fem kilo på handlelappen.

Initiativet var skolefritidsordningen, som ikke var ledd i en av de mange statlige «reformene», men rett og slett noe som det var behov for. Staten for sin del hadde bare skapt en umulig situasjon for barnefamiliene ved å hente småbarna inn til noen få skoletimer midt på dagen, uten å bry seg med hvor de skulle være i timene etterpå, til familien var samlet igjen.

En utålelig suksess Staten luntet etter, med noen få kroner i tilskudd. Men ordningen ble ikke bare en suksess, den ble uunnværlig og nærmest en forutsetning for et normalt, moderne familieliv. Dessuten fikk den en sidevirkning. Ordningen ga arbeidsplasser, der det mer var spørsmål om personlige, positive egenskaper hos de ansatte enn de riktige eksamenspapirene.

En slik suksess kan ikke bare fortsette, ikke med en sosialdemokratisk regjering. Så nå skal den oppheves og integreres i den åtteårige grunnskolen som Arbeiderpartiet maste seg til forrige gang partiet var i regjering. Ordningen blir enormt mye dyrere, for nå skal den følge skolens og barnehagenes kostnadsnivå, og naturligvis skal de «ufaglærte», men dyktige, medarbeiderne skyves ut til fordel for dem med riktige eksamenspapirer.

Og så undrer regjeringen seg over at denne glupe «reformen» ikke gir uttelling i form av de eneste tall som statsministeren fortsatt kan lese, galluptallene.

Gårsdagens vinnersaker De konservative har tapt enda et valg, og det har de gjort på samme måten som vårt Arbeiderparti kommer til å tape sitt neste: På «vinnersaker» som var vinnere i forgårs. Kommunisert så effektivt at ingen misforstår dem. Problemet er bare at folk flest ikke liker det de hører og forstår.

Thorbjørn Jagland måtte gå fordi han var så overveldende lojal mot sitt parti og arvetantene i LO. Han forfektet standpunkter som de indre pressgruppene i partiet pådyttet ham, enda ingen ville mistenke hedersmannen fra Lier at han personlig mente det han sa. Han var ærendsgutten for alle andre.

Stoltenberg mislykkes fordi han har skjønt Tony Blairs dogme om at det eneste som betyr noe er å vinne neste valg eller i hvert fall neste ukes meningsmåling, men bommet på forutsetningen, nemlig at velgerne var så inderlig trette av de konservatives «vinnersaker», utgått på dato for flere år siden - at de beholdt Blair nærmest for å slippe å havne tilbake i forrige århundre.

I Stoltenbergs regjering sitter det statsråder som faktisk har skjønt noe. Jørgen Kosmo, for eksempel, sier at vestfoldinger bør ta buss i stedet for tog hvis de kommer hurtigere og billigere frem på den måten. Landbruksministeren sier at hvis det er for dyrt på Rimi, bør folk handle på Rema i stedet. Det er så selvfølgelig at man nærmest må være politiker for ikke å begripe det.

1200 kunder - gratis Folk har nemlig valgfrihet. Det er ikke togtvang i Vestfold, og du kan være et bra menneske selv om du ikke er trofast mot samvirkelaget, som nå heter Coop.

Men regjeringen og Arbeiderpartiet lever lykkelig i fortiden. Nå har helseministeren latt hver lege få 1200 eller 1500 kunder hver, uten at de behøver å gjøre det gudsskapte grann for å fortjene dem. Fastleger har vi hatt lenge, legevaktlegene i Bergen er så faste at du må møte opp på legevakten med tarmene hengende utenpå, for legene beveger seg ikke utenfor kontoret. Nå skal de andre slippe å legge to pinner i kors for å opparbeide kundekretsen. Snart blir vi sikkert kvitt valgfriheten for skole også. Vi får nok en fastskolereform!

LOJAL: Thorbjørn Jagland måtte gå fordi han var så overveldende lojal mot sitt parti og arvetantene i LO. Han var ærendsgutten for alle andre. FOTO: Scanpix