AV JAN FREDRIK WAAGE, BERGEN Grunnen kan være en viss tilsløring av solen i noen få timer. Men ellers var det solskinn fra tidlig morgen og utover i de sene timer.

Tilsløringen var kanskje grunn nok til å telle 2. juni blant dager som hverken blir til penværs— eller regndager. Ingentingdager kan vi jo kalle dem. I en vakker bok om irske landsbyer får vi vite at det er under 65 dager årlig uten solskinn ett eller annet sted i Irland. Det vil si 300 dager med registrerte soltimer, og det gir uten videre reiselyst. Særlig når vi kan lese at i rekordåret 2002 ble det registrert 54 penværsdager i byen over alle byer. A

ntallet regnværsdager var da 193. Men dette gir en rest på 118 av navnløse ingentingdager. Ikke så rent få av disse har hatt soltimer, til dels mange soltimer. Og måling av soltimer er avgjort en respektabel syssel for meteorologene blant oss. Vurdering av om dagene er pene eller ikke bør de siste overlate til Tobias i Tårnet eller andre med skipperskjønn. Det er knapt en oppgave som kan dekkes ved eksakte målinger.

Penvær bør heller ikke vurderes av fundamentalistene blant oss. Er det en tanke å smugle inn i væroversiktene på siste side en oversikt over antallet dager i året med registrerte soltimer? Gjemt i parentes, eller som en fotnote? Eller kan dette komme til å trekke for mange av oss østlendinger til byen?