Jeg håper Arne Sortevik vil ta disse pensjonsspørsmål opp når han kommer på Stortinget. Men hva som er enda verre er den form for utbetalinger av pensjoner vi sjøfolk som seilte fra 1945 til 1967 får utbetalt.

I 1967 ble folketrygden innført. Fra 1945 betalte vi premie til sjømannspensjonen. Fra 1967 betalte vi to premier både til sjømannspensjon og folketrygd. Men sjømannspensjonen vi får utbetalt gjelder kun fra fylte 60 år til 67 år, da blir pensjonen samordnet med folketrygden (sjøfolk kan gå av med pensjon ved fylte 60 år).

Men den utbetaling man får for de årene før 1967 i pensjon er ikke meget verd etter dagens pengeverdi. Her er ordrett hva som står i orientering til pensjonistene.

«Alderspensjon for fartstid før 1967 ytes også efter pensjonisten er fylt 67 år eller får annen pensjon som nevnt foran. Alderspensjonen beregnes da etter lave satser. Årspensjonen er da kroner 17 for hver fartsmåned som underordnet og kroner 29 kroner for hver fartsmåned som overordnet. Disse satser reguleres ikke. Enkepensjon: Enkepensjonen beregnes bare på grunnlag av fartstid før 1967.

Årspremien er kroner fem for hver fartsmåned som underordnet og kroner 12 for hver fartsmåned som overordnet. Det medberegnes tillegg for fartstid under krigen, men ikke andre tillegg. Eksempelvis har mannen reist i 10 år vil enken etter disse satser få utbetalt i sjømannspensjon kr 600 pr. år som gir kroner 50 pr. måned.»

Disse pensjonene er som en ser fastsatt en gang for alle og er ikke indeksregulert. Hva disse pensjoner er verd i dag kan enhver tenke seg.

Pensjoner som ble fastsatt for snart 60 år siden, og siden aldri har vært regulert. Men det er ikke en eneste politiker som har grepet fast i disse sakene. De blir tiet i hjel, det ordner seg selv, for snart er resten av disse sjøfolkene borte og da er det én sak mindre for byråkratene og pensjonstrygden for sjømenn og politikerne på Tinget.

Med hilsen fra en sjømann som har 220 seilte fartsmåneder før 1967 og får utbetalt kroner 518 i sjømannspensjon.

Alfred Hellesen, Bergen