DET JUGOSLAVISKE PRESIDENTVALGET banet vei for en omveltning. Mannen for den nye tid var den gamle serbiske nasjonalist, Vojislav Kostunica, som motsatte seg utlevering av Slobodan Milosevic til FNs krigsforbryterdomstol i Haag. I den så også Kostunica en anti-serbisk sammensvergelse.Han forsvarte ikke Milosevic, mannen han feide vekk fra makten. Det var i orden at Jugoslavia, i praksis Serbia, tok et oppgjør med Milosevic på grunn av korrupsjon og maktmisbruk, altså overgrep mot eget folk. Haag-domstolen dreier seg om internasjonalt definerte forbrytelser mot andre.FORSKJELLEN BERØRTE HVILKEN selvinnsikt det jugoslavisk-serbiske demokratiet skulle ha. Var Milosevic bare en grovsmed blant alle andre i Jugoslavias republikker i 1990-årenes kriger og hans synder en sak for serberne alene?Noen i den nye ledelsen i Beograd så mer og mente at Milosevic i neste omgang kunne utleveres til Haag. Noen syntes han burde ta turen umiddelbart. Ikke Kostunica, og han slapp å bli presset av EU. Nå måtte man stabilisere det nye regimet, ikke utfordre det gamles tilhengere. Men USA øvde påtrykk og forsterket det foran dagens giverland-konferanse om Jugoslavia. Valget ble enkelt: Milosevic til Haag og milliardhjelp til Jugoslavia, eller ingen av delene.FORSØKET PÅ Å FÅ JUGOSLAVIAS parlament til å vedta en lovendring som åpnet for utlevering mislyktes, og den jugoslaviske regjeringen vedtok et dekret, for nå hastet det. Kostunica led et nederlag han ikke nødvendigvis tar tungt. Fremst blant hans motstandere har vært Serbias statsminister, Zoran Djindjic, som ikke fikk Milosevic raskt nok av gårde. USAs utpressing er uelegant politikk, men uttrykker Haag-domstolens logikk, som halter dersom den hoved-ettersøkte slipper med en hjemlig anklage for penge— og maktfusk. Dertil krever demokratibyggingen giverlandene skal sikre en nasjonal selvinnsikt som rekker videre enn at Milosevics synder mot serberne.