debattAv Hanne Harlem, justisminister, Norge Thomas Bodström, justisminister, SverigeVille Itälä, innenriksminister, FinlandFrank Jensen, justisminister, Danmark Sólveig Pétursdóttir, justisminister, Island

I dag blir samtlige nordiske land operative medlemmer i Schengen-samarbeidet, og vår nordiske passunion blir dermed en del av det europeiske passfrihetsområdet. Fra og med i dag har vi frihet til å reise uten grensekontroller helt til Middelhavets strender. På denne måten øker samholdet i Europa.

Fri bevegelse medfører også et ansvar. Nordens ytre grenser blir nå ytre grense for alle de statene som er med i Schengen. Det blir vårt ansvar å sørge for at for eksempel ikke narkotika eller uønskede forbrytere kommer inn kommer inn i Schengen-området.

Samtidig er det viktig at ikke den felles ytre grense forandres til en mur mot mennesker på flukt fra undertrykkelse som vil søke vil søke asyl i landene våre.

Friheten øker for utlendinger fra land utenfor Schengen som har oppholdstillatelse i våre land. De får også frihet til å reise uten grensekontroller. De slipper arbeidet og utgiftene ved å søke visum. Fra og med i dag er det mulig for en iransk innvandrer med iransk pass og oppholdstillatelse i et nordisk land å reise på ferie til Spania eller forretningsreise til Frankrike på samme vilkår som nordiske statsborgere.

Schengen gjør enklere for statsborgere i land vi krever visum fra, når disse vil besøke flere land i Schengen-området. Som regel kommer et visum for Schengen til å være gyldig i alle Schengen-statene. Med andre ord så slipper hun eller han å stå i kø i flere ambassader for å søke visum.

Flere land i Schengen-området har regler som sier at utlendinger ved behov må kunne legge frem legitimasjon som viser statsborgerskap. Selv om vi slipper grensekontrollen, kan vi med andre ord fortsatt komme i situasjoner der vi må vise pass som legitimasjon for vårt statsborgerskap. Et slikt krav finnes ikke for nordiske statsborgere som reiser innen Norden. Nordiske statsborgere kommer fortsatt ikke til å være nødt til å vise pass ved for eksempel hotellbesøk i de nordiske land.

Ved inntreden i Schengen-samarbeidet får også nordisk politi, toll— og grensemyndigheter økte muligheter til å samarbeide over grensene. I grenseområdene øker dette effektiviteten i det daglige politiarbeidet. Samarbeidet som det svenske og danske politiet allerede har innført i forbindelse med Øresundsbroen, hvor politiet fra begge land til og med kan patruljere sammen, er et viktig eksempel på hvordan arbeidet kan foregå. Flere av de nordiske landene arbeider for å utvikle et radiokommunikasjonssystem for å øke muligheten til å kommunisere over grensene.

Schengen-samarbeidet kommer dessuten til å gi oss større muligheter til å utvikle det praktiske samarbeidet med politiet i andre land i Europa. En viktig del av samarbeidet er Schengens informasjonssystem (SIS). I praksis er det et internasjonalt informasjons- og etterlysningsregister, et hjelpemiddel for at vi skal oppklare flere forbrytelser i Europa. En bil som stjeles i Hamburg kan dukke opp i Oslo. En person som begår et bankran i Helsingfors kan bare timer senere befinne seg i Paris. Narkotikaen som oppdages i Reykjavik, er ikke produsert på Island, men smuglet dit fra et annet land. Derfor ser vi det som selvsagt at vi gir politiet og andre kriminalitetsbekjempende myndigheter redskaper som gjør det mulig å få tak i forbrytere som beveger seg over grensene.

Det er meget viktig at et slikt register ikke misbrukes. Det kreves derfor nøye kontroll av hvordan opplysningene håndteres. Vi vil understreke at det finnes strenge regler for hvilken informasjon som føres inn i registeret. Ifølge Schengen-konvensjonen får bare de aller nødvendigste opplysningene føres inn, og det er hvert enkelt land som bestemmer når dette skal skje. Kontroll over systemet utøves på nasjonalt så vel som på internasjonalt nivå.

I dag er en viktig dag for hele Norden. Vi blir en del av et fellesskap som en dag kan bli enda større når de land som har søkt om medlemskap, er klare til å bli med i Schengen. Vi tror at vi fra Nordens side har mye å bidra med i Schengen-samarbeidet. Snart femti år med passunion har lært oss at vi har alt å vinne på et godt og fortrolig samarbeid.