Syklister, bilister, drosjesjåfører, bussjåfører, fotgjengere, unge som gamle. Alle grupper hadde en mening om sykling og syklister. Bare ikke representanter fra Bergen kommune og Hordaland vegkontor.

Hvor var disse som er de som egentlig sitter med nøkkelen til sykkelproblemet i Bergen? Jo, de glimret med sitt fravær, på samme vis som de er fraværende år ut og år inn med nye sykkelstier og -tiltak i bergenstrafikken. De sykkelstiene som vi alt har rundt omkring i

Bergen og som vi nå trofast har benyttet i en årrekke, ble sannsynligvis bygget under et helt annet styresett enn det vi har hatt de siste årene i Bergen.

Det som aldri er gjort i Sykkel-Bergen er å tenke helhetlig. Det som er gjort er å tenke stykkevis og delt. F.eks. sykkeltraseen mellom Danmarks plass og Bergen sentrum: Et par hundre meter sykkelsti, spredt tilfeldig utover i landskapet.

Noen hundre meter med fortaussykling. Noen hundre meter sykling mot enveiskjøring og noen hundre meter lovlig sykling.

Dette er mange syklisters hverdag i Bergen. Det er ikke lett å oppdage helhetstenkning til planleggere og iverksettere. «Vi blir formet av det vi gjør». I Bergen betyr det at vi syklister blir opplært i å klare oss selv. Vi blir opplært i å sno oss fram blant fotgjengere, blant biler, busser og vogntog. Vi blir opplært i å kynisk vurdere trafikkbildet og finne fremkommelige veivalg. Vi er overlatt til oss selv i trafikken.

Det er ikke fnugg av mulighet og trygghet til å si til sitt barn at «nå sykler du pent på høyre side på sykkelstien hele veien fram til mormor». For sykkelstier i Bergen er korte, de oppstår plutselig og de ender plutselig, ofte i en rundkjøring, eller i et digert lyskryss. Tenk om en politiker eller planlegger hadde sagt at «nå anlegger vi gjennomgående sykkelstier mellom de største befolkningssentra og de største skole— og arbeidsstedene». Tenk om ... Nye Puddefjordsbroen er et eksempel på at ingen hittil har tenkt slik. Seks kjørebaner og to smale fortau krysser i dag Puddefjorden. Var det noen som tenkte sykkel under planleggingen av den nye broen? I tilfelle, så er det godt skjult, for ingen har hittil funnet spor av sykkeltiltak, verken på broen eller i endene.

Tenk på den trafikkavlastningen som hadde funnet sted mellom Laksevågs-siden og Bergen sentrum dersom noen hadde tenkt riktig! Sukk Og, hvorfor kom det aldri noen sykkelsti, eller for den sak skyld bare en markeringsstrek i veien i det minste, i Floridasvingen?

Der er veibane, fortau og gressbakke oppgravd minst to ganger de siste to årene. Men, tenkte noen planleggere eller politikere sykkel i den forbindelse? Niks. Kun bil. Det fins ikke spor av sykkeltiltak her heller etter all denne gravingen. Det sykles litt i veibanen, litt på fortauet, litt i busslommer, litt i fotgjengerfelt. Kort sagt, syklister utnytter terrenget maksimalt og snor seg fram rundt hindringer som en garvet heimevernssoldat på øvelse i skauen!

Det er slik unoter oppstår. Det er slik syklister får et dårlig rykte.

Egentlig er det to ting vi ber om:

— Å få «levelige» forhold i en skremmende og uoversiktlig Bergenstrafikk. - Å få sykkelforhold som kan skolere oss til lovlydige trafikk-borgere i Bergen. Et spørsmål til slutt:

— Når og hvor ble sist anlagte sykkelsti åpnet i Bergen?

Jeg bare undres.

Av Haldor Haldorsen, optimistisk syklist