«Bomullsproduksjon fører til store miljøødeleggelser.» Helt korrekt: Bomullsdyrkingen krever store mengder vann, kunstgjødsel, energi og sprøytemidler. Norges bomullsforbruk alene medfører et større forbruk av sprøytemiddel enn hele det norske jordbruket, et vannforbruk som tilsvarer samtlige husholdninger Tyskland har, og CO2-utslipp som tilsvarer 11-12 prosent av den norske bilparken. Disse miljøbelastningene bæres i stor grad av bomullsproduserende u-land. Den økologiske katastrofen som har rammet Aralsjøen og området rundt er ett eksempel (FIVH-rapport 2/01: «Hvit og ren? De økologiske konsekvensene av det norske bomullsforbruket.») Også bearbeidingen av bomullsfibre krever betydelige mengder energi og kjemikalier. Norges bomullsforbruk pr. capita ligger på mellom fire og fem ganger verdensgjennomsnittet: Det finnes helt enkelt ikke økologisk rom for at resten av verdens befolkning kan tillate seg et liknende forbruksnivå.

Press på arbeidernes lønninger. Helt riktig — dette bekreftes av utallige rapporter og artikler (for eksempel Naomi Klein, 2000). Det skjer en omfattende utflagging av bedrifter til u-land med lave lønninger, svært uverdige arbeidsforhold og miljøødeleggende praksis. Hvis Eide Knudsen ikke har observert slik klanderverdig produksjon, har han sannsynligvis hatt en god porsjon flaks. Eller kan det ha noe å gjøre med at på mange steder, bokstavelig talt, er dette «kjøperens marked» og at lyssky forhold må skjules for ikke å miste potensielle kunder?

Mangel på etisk merking av tekstilvarer i Norge. Det stemmer: Det nordiske Svanemerket og EU-blomsten er noen av de mest kjente merkeordningene vi har. Ingen av disse har kriterier som sikrer helheten - både arbeidsforhold og miljøvennlig produksjon. Vi norske forbrukere ser ikke årsaken til de tragisk lave prisene på masseproduserte klær. Den menneskelige og økologiske prisen betales ofte et helt annet sted. Så uendelig langt borte fra shoppingglade nordmenn.

En undersøkelse av de ti ledende klesforhandlere i Norge gjennomført av Framtiden i våre hender i fjor avdekket en skremmende mangel på kunnskap om miljøkonsekvensene av bomullsproduksjon. Vår oppfordring til tekstilbransjen er å skaffe seg slik kunnskap, gjøre den tilgjengelig for forbrukerne og iverksette tiltak for å bedre produksjonsforholdene.

Av Carin Leffler, talskvinne, Framtiden i våre hender