Ferdsel på havet er farefullt, og selv om godt sjømannskap var barnelærdom for fiskerbøndene langs kysten, har havet krevd menneskeliv til alle tider.

Det er først i de siste par generasjoner at teknologien har kommet opp med redningsutstyr som er brukbart.

Sikkerhetstenkningen som har fulgt sjømannskapet siden den første tømmerstokken ble sjøsatt, begrenset seg tidligere til ved hjelp av gode båter, navigasjon, kartlegging av farvann og værkunnskap å holde båten flytende for enhver pris. Denne samme sikkerhetstenkningen har ført til at nyutviklet redningsutstyr relativt hurtig har funnet sin plass om bord i skip, og gjort at det i vår tid er svært gode muligheter for å overleve et forlis.

Skipsmannskap er mer eller mindre drillet i bruk av utstyret. Når det kommer til stykket, er ikke den alminnelige sjømannsopplæring noe marinejegerkurs. Hvordan den enkelte matros eller kaptein håndterer en krisesituasjon kan man derfor ikke vite før krisen har oppstått.

I en tilfeldig gruppe båtpassasjerer langs kysten vil det likevel erfaringsmessig være flere personer med god krisehåndteringsevne. Med kurante redningsvester og standard redningsflåter vil det være godt håp om å redde folk fra å drukne eller fryse i hjel før hjelpen kommer fra land eller andre skip.

Det er vanskelig å godta at ansvaret for at «Sleipner» var utstyrt med mislykket redningsutstyr ikke tydelig kan plasseres hos myndighetenes kontrollerende instans.

En tilfeldig forbipasserende i Strandgaten i Bergen ville med stor sannsynlighet kunne fortalt at redningsvestene var ubrukelige, om han var blitt invitert om bord for å prøve en på.

Jeg hadde ikke tenkt å skrive ned disse tankene før jeg leste at politiet innstiller på tiltale om uaktsomt drap for øverste offiserer på skuta. Da ble imidlertid opplevelsen av å være i bakvendtland i denne saken komplett.

Skipsfører og navigatør har ansvar for at båten ikke grunnstøter, kolliderer eller forliser av andre årsaker. Likevel skjer ulykker fra tid til annen. Det er derfor båter har redningsutstyr. Et forlis skal ikke nødvendigvis medføre at passasjerene om bord er å anse som tapte liv.

Hvis det virkelig blir tatt ut tiltale i denne saken, kan det bare bety at skipsfører som grunnstøter, må betraktes som ansvarlig om noen skades eller blir drept i en påfølgende redningsaksjon.

Jeg regner med at samtlige av landets skipsoffiserer vil levere sin oppsigelse første virkedag etter at en slik tiltalebeslutning blir offentliggjort.

Tor Hungnes,Frekhaug