Artikkelen i BT 7. mai var en oppfølging av den informasjon om prioriteringslisten som jeg la frem på Idrettsrådets årsmøte i mars. Vi konstaterer det faktum at det er et gap på 40 mill. kroner i perioden 2001-2004 mellom det som ble vedtatt i forbindelse med bystyrets vedtak av idrettsmeldingen og det budsjett som nå foreligger. Dette gapet medfører at mange anlegg på listen blir forskjøvet betydelig i tid, og til dels ut av budsjettperioden.

Videre fører det til at nye anlegg som meldes inn ikke har noen sjanser til å komme inn på prioriteringslisten i det hele tatt, fordi man med den aktuelle investeringstakt ikke greier å fullføre de anlegg som allerede er prioritert i budsjettperioden.

Byrådet har i sitt budsjettfremlegg sagt at de vil søke å finne plass til disse 40 mill. kronene i de siste to årene av budsjettperioden, men allerede det reduserte budsjett for 2001-2002 vil medføre forskyvninger av prioriterte anlegg.

Dette er de faktiske forhold, og det må byråden tåle å høre.

Jeg er derfor litt overrasket over byrådens ordbruk i denne sammenheng. Det som bekymrer meg er de meldinger vi får fra idrettslag som ikke finner mulighet for å ta inn de barn som ønsker å delta i idrettslig aktivitet. Dette burde bekymre Andersland også, ordbruk som surmuling er et irrelevant fremmedord i denne sammenheng og sannsynligvis lite gjennomtenkt.

Vi forventer oss en byråd for idrett som er offensiv i forhold til situasjonen, og som arbeider for at de siste 40 mill. kroner kommer på plass slik som forespeilet i byrådets budsjettfremlegg, og som Andersland selv ga løfter om på Idrettsrådets årsmøte.