I ytringsfrihetens navn har man rett til å brette ut kjendisers privatliv, til å kreve sterilisering av fremmedkulturelle og til å komme med tomme valgløfter. Man skulle kanskje tro at vi i ytringsfrihetens navn også sikrer mennesker i nød retten til å be om hjelp. Norsk lov, Løsgjengerlovens paragraf 11, forbyr imidlertid folk som er husløse, tørste, eller sultne å be om en håndsrekning. I loven står det følgende om det å tigge, eller å betle som det heter i lovteksten:«Den, som betler til sedvane, eller som gjentagne ganger betler paa et almindelig befærdet eller for almindelig færdsel bestemt sted eller gaaende fra hus til hus, straffes med fængsel indtil 2 maaneder …» (Løsgjengerlovens § 11) Holdninger og nød I Norge kan man altså fengsles i opptil to måneder for å fortelle sine medmennesker at man er i nød og trenger assistanse. Og loven håndheves. Regelmessig renser politiet, på oppfordring av handelsstanden, byenes gater for dem som trenger vår barmhjertighet mest. Med en sånn holdning til mennesker i nød er det nesten overraskende at vi ikke også nekter gamle damer som overfalles 'paa et almindelig befærdet' sted, retten til å rope om hjelp dersom det skjer 'gjentatte ganger'. Løsgjengerloven er ikke bare et hårreisende brudd på idealet om ytringsfrihet, men også en lite effektiv måte å bli kvitt tiggere på. Hvis man virkelig ønsker å få bukt med tigging er det ikke de få stakkarene som sitter med lua foran seg i handlegatene man bør slå ned på. I maktens korridorer De virkelig profesjonelle tiggerne finner vi ikke der, men i maktens korridorer. Bønder, lærere og sykepleiere tigger om penger hvert eneste år, og de ber ikke bare om småpenger — de krever milliarder. Aggressive og utakknemmelige er de også. Kan vi dermed straffe lobbyistene med 'fængsel indtil 2 maaneder …' for betling? Årets valgkamp dreier seg om å kreve mer penger eller lavere skatter, likevel lar politiet politikerne ha sine stands i fred, selv på ' for almindelig færdsel bestemte' steder. Å be om vekslepenger er en straffbar handling, men å be om milliarder er tydeligvis prisverdig. Tiggere straffes heller ikke hvis de henvender seg til folk de kjenner. Småbarn på handletur med sine foreldre tigger høylytt og ustoppelig om penger til alt mulig. Hvorfor kan ikke oppgitte foreldre tilkalle politiet for å få slutt på gnålet? Og hva med dårlige venner som 'til sedvane' ber deg spandere en pils? Hvor ofte har jeg ikke ønsket at Løsgjengerloven kunne brukes på dem? Den største glede Også fremmedfolk kan tigge dersom de ikke direkte ber om penger. Jehovas Vitner tigger, 'gaaende fra hus til hus', etter sjelen din og formodentlig er den verdt noen sølvstykker. Uansett prater de i det evinnelige om det hinsidige og tid er penger. Alle som ber deg om din tid ber deg dermed om dine penger. Turister som spør om veien, og ber deg bruke dyrebar tid bøyd over enorme bykart, de er tiggere og bør bures inne.Handelsstanden har vært en pådriver i kampen for å få jaget tiggere vekk fra bygatene. Men, er ikke de selv de ivrigste tiggerne? Hensikten med reklamen som vi møter over alt er jo nettopp å oppfordre folk til å gi fra seg penger? Gatetiggerne annonserer sin ulykke på små biter av pappkartong, handelsstanden bruker enorme billboards. Gatetiggerne forstyrrer deg når du vandrer i sentrum av byen. Handelsstanden nøyer seg ikke med det, de følger deg overalt, fra morgen til kveld. Man kunne kanskje hevde at man får noe igjen når man kjøper en vare eller en tjeneste. Men gir ikke også gatetiggerne noe igjen for vekslepengene man stikker til dem? Vi har jo lært at det å hjelpe andre er den største glede, og selger ikke tiggere nettopp muligheten til å hjelpe folk i nød? Vi er alle tiggere ... Mange mener at de som tigger på gaten ofte er for pågående i sin bønn om hjelp og gjerne farer med løgn når de forteller hva pengene skal gå til. Javel, det er mulig det, men er de andre tiggerne noe bedre? Er det ikke pågående å ringe folk i sitt eget hjem sent på kvelden for å selge sine produkter, eller å true med streik dersom man ikke får tilstrekkelig lønnsøkning? Fører man ikke folk bak lyset når man lar kvinner uten et gram overflødig fett reklamere for sjokolade? Er det forskjell på en bonde som sier at subsidiene vil redusere matvareprisene og en begersvinger som hardnakket påstår at han er sulten - ikke tørst?Både som stipendiat og forsker har jeg tigget meg gjennom livet. Min tigging skjer på Forskningsrådets søknadsskjemaer og over internett: vår største handlegate og definitivt et 'almindelig befærdet' sted. Vi er alle tiggere, vi tigger bare på forskjellig måte. Noen tigger i filler, andre i dress. Noen tiggere lukter billig fyll, andre kostbar cologne. Noen tigger så bra at man ikke merker det, andre er litt mer åpenbare. Noen betler på gaten, andre betler i avisene, på TV, på Stortinget. Noen ber deg om penger, andre om tid, om sjelen din, om stemmen din. Personlig er jeg ikke i tvil om hvilken type tigger jeg har mest sympati for.