Hun hevder at en i staten har seks ulike organisasjonsformer, hvorav en er «særlovsstiftelser», og at det er det Ryssdal-utvalget foreslår. I lovutkastet fra Ryssdal-utvalget, kapittel 8, paragraf 8-1, sies det at statlige utdanningsinstitusjoner skal organiseres som «selveiende institusjoner». Det er ulike uttrykk som benyttes av Kobbeltveit og Ryssdal-utvalget, men hvor ulike kan en si at disse to begrepene egentlig er? Begrepet Clemet benytter, «særlovsstiftelser», finnes i alle fall ikke i innstillingen, og at dette skal være et vanlig begrep i norsk statsforvaltning på linje med «statsforetak» eller «forvaltningsorganer», slik Clemet hevder, har jeg ikke registrert. Et søk på internett ga heller ingen treff på dette begrepet. Det synes derfor noe merkelig at Clemet kan påstå at det skal være «oppsiktsvekkende» at Kobbeltveit bruker betegnelsen «sjølveigande føretak». Det dette ordkløveriet illustrerer er at flertallsforslaget fra utvalget er en hybrid som vi så langt ennå ikke har sett fungere i praksis noe sted.

Kolbjørn Hagen, leder Norsk Forskerforbund