Av Jan Erling Stordal

Det er ikke ofte vi ser noe særlig til vår ordfører, Kristian Helland. Nå har han imidlertid funnet det for godt å tre ut av sin anonyme tilværelse. Og hvorfor? For å be butikkeiere i Bergen kommune om å slutte å selge en fullstendig lovlig vare. Det er for så vidt greit nok å mene dette, og det er også uproblematisk å ytre disse meningene i mediene. Men Helland går i dagens BT (04.07.2003) også langt i å antyde at han vil øve betydelig press på dagligvarebutikkene for å stoppe rusbrussalget. Det blir sågar brukt ord som "harde virkemidler" og "aksjoner" for å beskrive Hellands videre planer dersom ikke dagligvarebransjen frivillig slutter å selge rusbrusen. Dette er helt uakseptabelt, og på grensen til maktmisbruk. Så lenge butikkene overholder alle bestemmelser knyttet til salg av alkohol, så er det ingen grunn til at de skal slutte å selge en bestemt alkoholholdig vare bare fordi en lokalpolitiker ikke er spesielt begeistret for denne. Blir det imidlertid dokumentert brudd på disse bestemmelsene så får det selvsagt være opp til politikerne å vurdere inndragelse av den enkelte butikks bevilgning til å selge alkohol. Det er tross alt 18 års aldersgrense på rusbrus, uavhengig av om den selges i dagligvareforretningen eller på Vinmonopolet.

Videre utviser ordføreren en formidabel arroganse i det han påstår at han fremdeles har til gode å møte et voksent menneske som er for salg av rusbrus i butikkene. Nå vet jeg ikke hvilke miljø ordføreren frekventerer, eller hva han mener med voksent menneske, men det er tydelig at han ikke er helt på bølgelengde med allmuen. I flere butikker i Bergen sentrum er det faktisk, ifølge butikkenes ansatte, en overvekt av kvinner i pensjonsalderen som kjøper rusbrus, for å "ha noe å kose seg med etter middagen". Helland har åpenbart ikke tatt seg bryet med å kartlegge hvilke aldersgrupper som faktisk kjøper rusbrus.

Helland sier også til BT at "vi er mange som ikke vil ha dette (rusbrus) i matvarebutikkene". Det er nok mulig. Men vi er også mange her i byen som har tro på at voksne mennesker selv er i stand til å bestemme om de vil kjøpe rusbrus eller ikke. Det synes åpenbart at tiden er overmoden for å få en endring i byens politiske ledelse. Vi trenger politikere som ønsker å gi sine innbyggere frihet under ansvar, og ikke er så opptatt av å detaljstyre voksne menneskers hverdag. Så slipper vi også å bekymre oss for hvilket produkt ordføreren vil gå til kamp mot neste gang.