Men pytt, hva er 75 for en buekorpsgutt? Selv ikke en hjerteoperasjon tidligere i år får Arne Bendiksen til å sprekke som en blå ballong. Han har fortsatt mange jern i ilden, og store planer. 70 årsmarkeringen skjedde med brask og bram. Denne gang tar han det roligere.

— Norge vil ikke klare en ny fest, sier han selv med en latter.

Men han er ikke bortreist på dagen.

— Den som vil komme, må bare gjøre det.

— Og nå er det kanskje vann i svømmebassenget? Bendiksens verneverdige basseng vil være landskjent fordi det var her han oppbevarte sin enorme musikksamling.

— Det tok sin tid, sier Bendiksen muntert. Vannet ble stengt til fordel for plater i 1980, men nå er det vått.

— Legen har sagt jeg må vente litt med å ta det i bruk på grunn av operasjonen. Nå satser jeg på julesvømming. Var det ikke Mao som drev med slikt forresten? I så fall er jeg nr. 2!

Imperiet som sprakk

Arne Bendiksen er mannen med musikkbransjens største konkurs. Hans enorme plateimperium sprakk som hans berømte blå ballong tidlig på 80-tallet.

Men buekorpsgutten slo tilbake. Gradvis bygget han seg opp fra å være Mr. Grand Prix til en musikkbransjens Grand Old Man, et slags orakel.

Alle syntes det var fortjent da han fikk Hedersprisen på Spelemannsutdelingen for fem år siden.

Hjerteoperasjonen tidligere i år gikk veldig bra, sier han selv.

— Jeg har gått fra tre bypass til syv, og fått en ny klaff. Men jeg føler meg i fin form og jobber intenst, forklarer han.

I 15 år har kjuagutten fra Viken stått på for å ivareta artister og komponisters rettigheter her på bjerget. Dette har resultert i to organisasjoner som begge trygt kan kalles Bendiksens babyer, Tekstforfatterfondet og GramArt. Dette arbeidet er det meningen hans bokstavelig talt å tone ned ved årsskiftet.

Ny rolle

Bendiksen vil vie seg 100 prosent for komponistrollen.

Tilbake til hans enorme musikksamling som for lengst ligger vel bevart i Riksarkivets dunkle hvelv i Mo i Rana. Det dreier seg om 51.000 melodikutt, fra søstrene Bjørklund, til Arne Nordheim og Åge Samuelsen.

For selv om Arne Bendiksen i yngre år ble betraktet som Norges svar på Little Richard, har han alltid vært en musikkens tikjemper. Mange hekker har han løpt over, og mange har han revet.

Og når det gjelder plateskatten har han selv verdsatt den til over en halv milliard kroner. Bendiksen kjøpte nemlig opp alt som ble gitt ut på musikkfronten, ikke bare slagerne. Han kjøpte opp dødsbo og konkursbo ý rubbel og bit ý og har bygd opp landets største samling av musikk, alt fra den letteste pop til rap og klassisk. Det var ikke rart at det ikke ble plass til vann i bassenget hjemme i Jørnstadveien.

Barnemusikal

Bendiksen har alltid vært litt propell, og han har så visst ikke tenkt å legge inn årene. Nå er planen å ofre seg for en barne- og ungdomsmusikal. Den har han jobbet med i årevis, men ifølge ham selv er musikalen endelig diktet i havn. Nå gjenstår å legge på musikken, og er det meningen at musikalen får Norgespremiere i Drammens teater på nyåret. Musikalen er tett knyttet opp mot en internasjonal barneorganisasjon, «På egne ben», og vil bli oppført i flere europeiske byer, i første omgang Zarajevo og Beograd.

— Akkurat nå skriver jeg for Verdens barnekor, og dette er et arbeid som jeg nå håper å få enda mer tid til, forklarer Bendiksen.

Bok har han snakket om i 15 år. Mange har ville skrive boken om denne musikk-Norges gudfar, men Bendiksen vil gjøre det selv. Han vil ha kontroll. Men rekker tiden? Uansett blir det ingen selvbiografi, men om ting som har hendt ham i livet og hans egne, helt subjektive meninger.

Heldigvis foreligger en del materiale i form av ting han allerede har begått skriftlig, så jubilanten selv betrakter det om han er i gang.