Av Kenneth Larsen, leder i Fellesorganisasjonen, Bergen

Her har økte sosiale forskjeller og økt offentlig fattigdom ettertrykkelig fått sitt godkjenningsstempel.

Når regjeringen gir kommunene 500 millioner kr mindre i frie inntekter, er dette et ytterligere strupetak på Kommune-Norge. Fra før mangler nær seks milliarder for å opprettholde allerede pålagte og vedtatte oppgaver, opplyser Kommunenes Sentralforbund (KS).

KS sier nå at det er ingen vei utenom drastiske budsjettkutt. Dette vil ramme katastrofalt i mange kommuner. Dårligere eldreomsorg, skolenedleggelser, ytterligere forverring i tjenester til utviklingshemmede, press på barnehager for å få flere barn på færre voksne. Dette er bare noe av virkningene vi vil få.

For ansatte i kommunene er hverdagen allerede preget av stopp i vikarinntak, i ledige stillinger blir det ofte ikke ansatt nytt personale, det strammes inn på tiden den enkelte har til å yte gode tjenester til befolkningen. Resultatet er at kvaliteten forringes, mange ansatte går hjem fra arbeid med dårlig samvittighet, presset på den enkelte ansatte er blitt uholdbart.

I Bergen kommune er sykefraværet på flere tjenesteområder nå urovekkende høyt, og stadig stigende. Det hersker ingen tvil om sammenhengen mellom arbeidssituasjon og fravær, og spiraleffekten forsterkes nå av statsbudsjettets innstramminger.

Omfordelingen i statsbudsjettet bekrefter også at regjeringen henter idealer fra det britiske imperiet. Ikke fra Sherwood-skogen og Robin Hoods fordelingspolitikk, men fra Thatcher-regimets nedbygging av offentlige oppgaver og universelle løsninger. Svekkelsen av dagpengeordning for arbeidsløse, kutt i barnetrygd for enslige forsørgere og økte overføring til kontantstøtte, ingen tak på barnehagesatser, dyrere skolefritidsordning, skatteskjerpelse for de fattigste og skattelette for dem som klarer seg. Ingen reell satsing på å fjerne den største skampletten i et av verdens rikeste land; at over 100.000 mennesker lever under fattigdomsgrensen, derav minst 20.000 barn.

Vi har nå en regjering som tydeligere enn foregående regjeringer målrettet tvinger ned aktivitetsnivået i kommunene, og ønsker at offentlige velferdstjenester skal reduseres. Vekk fra kollektive løsninger, la den enkeltes private økonomi være styrende for hvordan en ordner livet for seg og sine.

Det må organiseres motkrefter mot denne politikken. For velferdsstaten samler til opprørskonferanse på Værnes 21. og 22. oktober. Statsbudsjettet er i seg selv en invitasjon til denne konferansen. Måtte mange opprørte møtes der!