kronikk

JAN FREDRIK WAAGE

Og kompetanse står for eksamenspapirer og sertifikater. Mindre synlig, men like dyptgripende har nedtrappingen av lite formalisert opplæring vært, skriver Jan Fredrik Waage i denne kronikken. Waage arbeider med pedagogikk for lærere i yrkes— og profesjonsutdanning ved Høgskolen i Bergen.

DETTE HAR SVEKKET kontakten med daglig liv og virke forankret i lokalmiljøer. En tredje forskyvning har fulgt utviklingen av pedagogikk som en anvendt og – til dels – en prinsipiell disiplin. Men denne har vært rammet av forenklende utledninger fra smal teori før bredden av problemstillinger var klarlagt. Det som er mulig uavhengig av det læreplanene viser oss, og av det som kan plasseres i klasserom og skolebygg, ble lenge oversett.

FØLGENDE EKSEMPEL kan illustrere noe som enkelte av oss har opplevd: Noen fysikere med solid kunnskap om det som skjer når legemer flyttes fra brygge og ned i båter, forflytter eget legeme på en ubehjelpelig måte, hvis de mangler erfaring. Båtvante seksåringer uten konvensjonell kunnskap, men med erfaringer, kan bevege seg ubesværet ned i lettbåter idet de fanger opp bevegelsene som blir satt i gang. De har en viten som de knapt har satt ord på. Fysikeren har ett fortrinn: Han kan forklare det som skjer og utvikle modeller for beregning ved lasting og lossing av store båter. Modellene er viktige, ja, nødvendige når større båter skal lastes og losses uten å bli ødelagt. Det er nødvendig at styrmenn og kapteiner lærer dette gjennom skolegang. Men også for dem, kan erfaringer fra allsidig båtbruk gi en forhåndsforståelse. Slik forståelse kan være verdifull på flere områder. Å handle, ta initiativ og holde ut under praksis er det knapt mulig å lære gjennom teori formidlet via språk.

Barn flest har lært seg regler for bruk av eget språk uten å vite det. Uten en slik bakgrunn ville språkregler bli tunge å lære. Nettopp erfaring – med båter, eller med språk – kan gi mening på forskudd.

DE RASJONALISTISKE DOGMER preget lenge skolene. Disse går ut på følgende: – All kunnskap av verdi kan uttrykkes språklig. Dessuten: Teori forutsetter slik kunnskap. Denne kommer før praksis. Og praksis består av enkle grep som kan læres ved drill. Pedagogisk teori gjennom 1900-tallet har til dels vært preget av følgende to-delinger: Sjel og sinn er skilt fra legeme – teori er skilt fra praksis, kunnskap er skilt fra ferdighet og følelse. Med slike delinger som bakgrunn har tradisjonell skole sett på sjel, teori og kunnskap som sitt felt. For lærere i den høyere skole var læreren det pedagogiske subjekt, eleven var objektet og lærestoffet et virkemiddel for lærere. Lærestoffet ble uttrykt i talte og skrevne ord som viste til kunnskap innenfor et atskilt, område: kort sagt til et fag. Og ordet fag står nettopp for skillevegg: enten skillevegg mellom områder av kunnskap eller mellom områder av praktisk kompetanse. Praktiske oppgaver er ofte flertydige. Og vi må regne med at evnen til å tenke på tvers av kunnskapsområder, eller fag blir stilt på prøve nettopp i møte med konkrete oppgaver.

ALTERNATIVT SYN PÅ LÆRING OG OPPLÆRING. Fra tidlig i århundret som gikk, finner vi alternative syn på læring og opplæring. Vi kan følge utviklingen av et syn som viser til personer som hver for seg er virksomme i konkrete situasjoner, ofte i samhandling med andre. Utenom klasserommene skjer det ikke minst læring og opplæring som vi alle trenger å bli mer bevisste, ikke minst vi som er, eller skal bli lærere. Både i i-land og u-land skjedde det lenge en ensidig utbygging av opplæring uten at man hadde blikk for den ikke-formaliserte – eller lite-formaliserte opplæring som alt fantes.

PÅ 1970-TALLET pekte M. Grandstaff på at den alt eksisterende ikke-formaliserte opplæringen er et viktig, ja, nødvendig utgangspunkt, blant annet for Unescos prosjekter i u-land. Tidlig på 1980-tallet iakttok Sylvia Scribner at arbeidere på store meierier i staten New York, utviklet innsikt i emner fra matematikk som andre lærer i skole gjennom sitt arbeid med forsendelse av varer fra lager og til mottakere. Denne innsikten brukte de – og delte med nye medarbeidere – som et grunnlag for felles planlegging. Andre har vist oss tilsvarende eksempler på hverdagskunnskap (everyday cognition) i utvikling og bruk.

ALTERNATIV LÆRING I PRAKSIS.I arbeidsmiljøer for hundre år siden, i kjøkkener, på brukene og i mindre virksomheter har noen maktet å gi en opplæring som ga forståelse gjennom praksis. I seinere år har forskere pekt på arbeidslivet som en lite brukt ressurs for ungdom som har kjørt seg fast i tekster og blyant-papir-oppgaver. Disse kan nok handle om praksis, men er ikke en praksis elever kan bruke nevene på. Tidlig på 1990-tallet, tok en gruppe bedrifter i Hordaland et viktig skritt. Deres erfaring var at de ikke fikk vanlige oppgaver for ingeniører dekket ved å bruke kandidater fra høgskolene. Særlig etter 1980 manglet disse praksis, før, eller i løpet av studiene. Dette var bakgrunnen for at Frank Mohn, Nera og andre sammen med Nordhordland yrkesskole utviklet et fire års løp.

SÆRTREKKET VED DETTE er at elevene går på skole og arbeider i bedrift, to dager det ene stedet og tre det andre i den enkelte uke. Etter fire år kommer de ut med full studiekompetanse og med fagbrev. Egne samtaler med elever tyder på følgende: I tillegg til den kompetanse fagbrevet borger for, har de lært mye om språk og arbeidsmiljø, dessuten om produksjonsgangen og samspillet mellom avdelinger. Mønsteret har nå spredt seg til nye fylker og fag.

FORELDRE, OG LÆRERE, har opplevd at barn og unge gjerne tar fatt i praktiske oppgaver når anledningen byr seg. Barn og unge som hadde trukket seg inn i sitt skall, eller var fulle av trass i forhold til skoleoppgaver, engasjerer seg når de utfordres av praksis. Mestring av enkel praksis gir dem tilbake selvrespekt og kontakt, også med voksne.

VEIER VIDERE? I en del skoler blir det nå lagt til rette for at elevene oppretter elevbedrifter. I samarbeid mellom organisasjoner og myndigheter blir det forberedt en innføring i etablering av virksomheter blant ungdom, i utkantkommuner. Dette kan utfordre til å tenke i lite formalisert læring og opplæring i lokalmiljøene. Uansett vet vi at noen virksomheter er avhengige av tidlig opplæring gjennom praksis for sin rekruttering. Det gjelder Kyst-Norge der det ville bli akutt mangel på på mannskap til fisker- og småbåtflåte hvis ikke barn fikk prøve seg om bord i båter med årer, garn og motorer. Kanskje bør vi gjøre noe for at det bor folk i Berlevåg og andre steder i Utkant-Norge når neste århundreskifte nærmer seg.