Av Jørn A Sørheim

Reikvam etterlyser tiltak fra myndighetene, i form av tilskudd, for å få skiftet ut gamle vedovner med nye, såkalte rentbrennende ovner. Han sier at moderne ovner med katalysator forurenser svært lite. Saken er imidlertid den at det knapt nok markedsføres ovner med katalysator i Norge i dag. De rimeligste vedovnene, som det selges flest av, har derimot et langt billigere system med «sekundærforbrenning», som ikke har noe med katalysator å gjøre i det hele tatt. Dette prinsippet går ut på å tilføre ekstra luft til røyken før den går ut i pipen. Denne luften tas som regel inn gjennom åpninger på ovnens bakside, som ikke påvirkes av trekkreguleringen. Effekten man oppnår, er bare at det fremdeles kommer inn nok luft til å opprettholde en viss forbrenning, selv om trekken stenges. Gevinsten av dette systemet er sterkt overdrevet fra bransjens side. Man oppnår tilnærmet samme resultat ved å fyre med litt ekstra trekk på en ovn uten dette systemet. I en ovn av støpejern eller stål vil en allikevel aldri oppnå tilstrekkelig forbrenningstemperatur til at det kan kalles «rentbrennende». Mange av de gamle ovnene, og da særlig de høye etasjeovnene, var med sine lange røykganger dessuten atskillig mer ved-økonomiske enn dagens ovner, der flammene omtrent står rett ut i pipen. Dette finner man lett ut ved å måle og sammenlikne røykgasstemperaturene på en gammel etasjeovn og en ny peisovn. Når det gjelder SFT, er det sterkt å beklage at denne institusjonen har latt seg lure av billige triks fra ovnsprodusentene. SFT måler innholdet av partikler og gasser i røyken, som selvfølgelig blir lavere når det blandes ekstra luft inn i røyken. Den totale utslippsmengden blir allikevel omtrent den samme. Denne måten å tilsynelatende redusere utslippene på er tidligere kjent fra enkelte bilprodusenter. Det er svært beklagelig at politikere og myndigheter har latt seg føre bak lyset og bevilget penger til tiltak som har marginal miljøgevinst. Dersom det skal ytes offentlige tilskudd til oppvarming med bioenergi, må dette rettes inn mot fyringsmetoder som har en reell miljøgevinst, og som i større grad representerer et alternativ til elektrisitet. Jeg tenker da først og fremst på vedkjeler med magasintank, men også masseovner, kakkelovner og eventuelt pelletskaminer. Når dette er sagt, må det tilføyes at fjernvarme eller varmepumper sannsynligvis er det beste alternativet inne i byene, slik at en unngår å ha et ildsted i hver husstand.